17 prosjekter, alle med fokus på å få mennesker med psykiske lidelser og rusproblemer raskt ut i ordinært arbeid og med ordinær lønn, har fått tildelt til sammen 11 millioner kroner fra Helsedirektoratet.
-Vi har mange brukere med store psykiske lidelser og rusproblemer. Vi jobber for at flest mulig skal komme seg ut i ordinært arbeid eller utdanning, sier prosjektmedarbeider ved NAV Østbyen i Trondheim, Sverre Aasbak, til napha.no.
Hans prosjekt er ett av totalt 17 prosjekter på landsbasis som har fått midler av Helsedirektoratet til å drive tiltak basert på modellen Individuell Jobbstøtte (Individual Placement and Support - IPS).
Kjernen i IPS-modellen er at mennesker med alvorlige psykiske lidelser kommer seg raskest mulig ut i vanlig arbeid, og får behandling parallellt med at de er i jobb, til forskjell fra den mer tradisjonelle fremgangsmåten med først å gjennomføre medisinsk behandling for så å tenke aktiv samfunnsdeltakelse.
IPS-modellen består av sju hovedprinsipper:
-IPS har vist gode resultater internasjonalt. Foreløpig har vi ikke startet med IPS-utprøving i Norge. Som et første skritt mot en større satsing på IPS har vi nå bevilget midler til prosjekter som er basert på IPS-modellen, sier seniorrådgiver i Helsedirektoratet, Lisbet Waade.
Det finnes en kvalitetsskala som viser hva som skal til for å oppfylle kravene i IPS-modellen fullt ut. Ett sentralt element er tett samarbeid mellom behandlingsapparatet og de som forsøker å hjelpe brukeren ut i jobb.
-Vår hovedmålgruppe er de i alderen 16-35 år. De gjennomgår et fire ukers refleksjonskurs, der de skriver sin egen handlingsplan for hvordan de vil komme seg ut i ordinært arbeid. Vi tror på at folk kan bli friske mens de er i arbeid, sier Sverre Aasbak.
Han forteller at NAV Østbyen i Trondheim har tett kontakt med næringslivet, men at de bevisst ikke har faste avtaler med noen om praksisplasser.
-Brukerne har forskjellige behov, og vi forsøker å finne arbeid som er så godt individuelt tilpasset som mulig. Hadde vi hatt faste avtaler ville det blitt en forventning om å fylle opp plassene, og opplegget ville blitt mer standardisert og mindre tilpasset den enkeltes behov, mener Aasbak.
Prosjektet hans ønsker å knytte til seg et distriktpsykiatrisk senter (DPS) i et samarbeidsforum.
-Får vi med oss behandlingsapparatet vil arbeidsgiverne bli tryggere på å ta inn våre brukere, mener Aasbak, og trekker frem et eksempel:
-Vi har samarbeid med en større bedrift i Trondheim, der vi hadde utplassert en av deltakerne i prosjektet vårt. Personen var tilsynelatende frisk, men utviklet psykose, og det endte med tvangsinnleggelse. Hadde vi hatt et behandlingsapparat og oppfølgingstjenesten tettere på oss kunne vi oppdaget dette raskere, og løst saken bedre før det ble et stort problem både for brukeren selv og for arbeidsgiveren, påpeker Aasbak.
I samarbeidet med DPS-et blir det viktig å få med brukerrepresentanter, mener han:
-Vi har flere brukere som har vært innlagt på tvang, og som kjenner utfordringene. De har samtidig store ressurser, som vil komme til nytte i et slikt samarbeid mellom oss i NAV og behandlingsapparatet, sier Aasbak.
På en samling i Trondheim 13. januar presenterte Aasbak arbeidsprosjektet til NAV Østbyen, sammen med representanter fra de to andre prosjektene i Sør-Trøndelag som har fått midler fra Helsedirektoratet til å satse på IPS-relaterte tiltak: NAV Lerkendal og NAV Klæbu og Melhus.
-Det er utrolig viktig å gjøre arbeidsgiverne trygge. Derfor har de et telefonnummer de alltid kan ringe og vite at de når oss om det oppstår utfordringer knyttet til deltakere i prosjektet vårt som jobber hos dem, sier Rakel Polden, prosjektkoordinator for et ungdomsprosjekt ved NAV Lerkendal som har fått prosjektmidler.
-Også det at alle brukerne har en fast kontaktperson i NAV er viktig, påpeker leder for NAV Klæbu, Roar Aune.
Heidi Fossen er sammen med Marit Bøe Olsborg fylkeskoordinator for arbeid og psykisk helse i NAV Sør-Trøndelag.
-Prosjektene som har fått midler er litt forskjellige, men felles for dem er at de skal prøve å ta i bruk mest mulig av IPS-elementene, sier Fossen.
Fossen er forøvrig utplassert for en periode hos NAPHA, for å styrke senterets satsing på arbeid. Les mer om denne satsingen og Fossens rolle i denne på napha.no.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
