En studie gjort av forskere ved Høgskolen i Narvik viser at miljøterapeuter som er gode til å forebygge vold og utagering har disse tre fellestrekkene:

• Fanger opp frustrasjonssignaler tidlig
• Hjelper ungdom til å se andre utveier
• Jobber med læring etter voldsepisoder

-Lettere å diskutere

-Basert på  studien har vi utviklet de tre begrepene miljøsensitivitet, valgveiledning og situasjonsvalidering. Begrepene skal gjøre det lettere for fagmiljøene å sette ord på og diskutere voldsforebygging, sier førstelektor Ole Greger Lillevik ved Høgskolen i Narvik, til napha.no.

Intervjuet de beste

Sammen med høgskolelektor Lisa Øien har han intervjuet ansatte ved fem  barnevernsinstitusjoner. De har gjennomført seks individuelle intervjuer, og ett fokusgruppeintervju med ansatte ved enhetene.

Felles for de intervjuede var at de alle ble oppfattet av sine kolleger som gode til å forebygge utagering i situasjoner med trusler og aggresjon.

Forskerne fant at de ansatte i liten grad var bevisst hvorfor deres tilnærming virket voldsforbyggende. Derfor utviklet de tre nye begreper for å sette ord på den voldsforebyggende praksisen.

Miljøsensitivitet

Miljøsensitivitet handler om at den ansatte har en bevisst oppmerksomhet og sensitivitet i forhold til det som skjer i avdelingen. Små signaler som blikk, ansiktsuttrykk eller tilsynelatende uskyldige kommentarer kan være nok til at den oppmerksomme miljøterapeuten aner at stemningen blant ungdommene er i ferd med å utvikle seg negativt, ifølge forskerne.

-Noen svarte at de ut fra hvordan skoene er satt i gangen kan se hvordan ungdommene har det, forteller  Ole Greger Lillevik.

Forsøker å snu stemningen

Dyktige miljøterapeuter får ifølge studien med seg slike tegn, og forsøker også å snu stemningen i en tidlig fase ved for eksempel å forsøke å endre fokus.

Misstemningen trenger ikke bare være mellom ungdommene. Den kan også eksistere mellom ungdommene og de ansatte.

-Det er ikke alltid bare ungdommen som setter stemningen. Også som ansatt bringer man med seg seg selv og ens egen dagsform. Det å merke denne stemningen bidrar til at man kan begynne å ta kontroll på den, sier Lillevik.

Valgveiledning

Valgveiledning handler om at personalet synliggjør overfor ungdommene at de har alternativer til utagering.

-En informant var en gang truet på livet med en jernstang. Ungdommen var rasende. Alt vedkommende fikk til å si var at om du slår meg med den jernstangen så kommer du til å skade meg stygt, så kan ikke du og jeg finne en annen vei ut av dette. Det å gi valg handler om å gi noe makt tilbake til ungdommene, og det tror vi bidrar til å dempe avmakt. Avmakt handler mye om mangel på valg og alternativer, mener Lillevik.

Situasjonsvalidering

Begrepet situasjonsvalidering handler om hvordan miljøterapeuten jobber sammen med utagerende ungdom i etterkant av en voldelig episode.

Gjennom samtale og refleksjon hjelper de ansatte ungdommen til å vurdere det som hendte. Dette gir læring til både de ansatte og til brukeren, og bidrar til å forebygge nye situasjoner.

-Mange av informantene vurderte hvor truende det ville oppleves for ungdommene å snakke om det som hadde skjedd. Hvis det var veldig truende var det lettere å velge en situasjon der man holdt på med noe annet samtidig, som matlaging, gå en tur eller være ved et vann og fiske, sier Lillevik.

-Lite satt i system

Noe av det mest overraskende med studien var ifølge Lillevik å se hvor lite av denne delen av miljøterapien som er satt i system.

-Her tenker jeg at tjenestene har mye å gå på. Det finnes programmer som kan ivareta det, for eksempel Aggression Replacement Training, sier Lillevik.

-Bedring av praksis

-Hvilken nytte mener du praksisfeltet kan ha av at dere har laget begreper for å beskrive gode måter å forebygge vold?

-Jeg driver en del veiledning av ansatte i barnevernsinstitusjoner. Når jeg introduserer begrepet miljøsensitivitet for dem får jeg en sterk gjenkjenning. De opplever å ha manglet et begrep for det de gjenkjenner, og opplever begrepet som nyttig når de diskuterer faget. Begreper er med på å løfte fram diskusjoner om praksis. Da gir det potensial for endring og bedring av praksis, mener Lillevik.

• Både de tre begrepene og studien presenteres i årets tredje utgave av Tidsskrift for psykisk helsearbeid, som kommer ut 5. oktober. Artikkelen heter "Miljøterapeutisk praksis i forebygging av vold".