Navn: Inger Elene Tøsse.

Jobb: Leder for ACT-teamet i Romsdalen.

Forrige deltaker: Jostein Ueland, leder for ACT-teamet på Jæren.

-Hvordan jobber deres ACT-team?

-Romsdal ACT er et samhandlingsprosjekt mellom sykehuset og 9 kommuner. Vi har kommet i klinisk drift dette året. Vi tok inn de første pasientene i vår, vi har nå 12 brukere. Det er ikke alltid en ulempe å være seint ute, vi har høstet en del erfaringer fra andre team i Norge som vi har brukt konstruktivt.

Den kliniske tilnærmingen er som i de fleste andre team og vi har et høyt fokus på å bruke Motiverende Intervju som metode.

Vi dekker 9 kommuner, et ganske stort geografisk område, og brukerne våre bor ganske spredt. Det går en del tid til å forflytte seg mellom pasientene, det er 4 fergestrekninger innenfor vårt område. Vi er som oftest to behandlere som besøker brukerne. Tiden i bilen bruker vi til ”minireflekterende team”. Vi bruker også tiden i bilen til å ringe brukere for å avtale møter og planlegge videre behandling.

-Ser du noen dilemmaer i måten et ACT-team arbeider på?

-Det store dilemmaet i ACT-tilnærmingen er at man kan oppleves invaderende for brukeren. Fagkunnskap tilsier at man er preget av følelser som engstelse og usammenheng når man får en virkelighetsbrist. Både kunnskap og ACT-modellen er gode å ha når man kommer i etiske dilemma i forbindelse med at vi blir avvist av brukeren.

-Skildre ditt team med tre ord:

-Engasjert, Kvalitet og Mangfoldig

-Hva er det beste med jobben din?

-Det beste med jobben min er å ha rammer til å arbeide på en best mulig måte for akkurat denne gruppen. Å ha mulighet til å få arbeide på pasientens premisser, og med det man personlig mener er smart, oppleves berikende. Beviset på at ACT er en god behandlingstilnærming er når jeg opplever at brukere får tillit til meg og at teamet hjelper brukerne til en bedre hverdag. I noen tilfeller må man også tenke at å unngå forverring er et mål i seg selv og at man kan fortsette å arbeide selv om de store resultatene uteblir.

-Og hva er det verste?

-Det verste er å forholde seg til byråkrati. Å bruke mye energi på byråkratiske prosesser som man heller skulle brukt på brukerne.

-Hvem er de viktigste samarbeidspartnerne for ditt ACT-team?

-ACT-teamet har mange samarbeidspartnere. Det kommunale apparatet innenfor psykisk helse og rus, fastleger, forskjellige enheter innenfor Klinikk for voksenpsykiatri som; akuttenhet, psykiatrisk poliklinikk, DPS døgnenhet og man må heller ikke glemme de pårørende. De har en viktig rolle, og er i de fleste tilfeller helt nødvendige for at vi skal kunne gi et best mulig tilbud til brukeren.

-Hva skal til for å få til et sammenhengende tilbud for brukere med alvorlige psykiske lidelser?

-For å få til et sammenhengende tilbud til mennesker med alvorlige psykiske lidelser må man samarbeide på tvers av sektorer og etater. Dette er mennesker som har behov for tilbud fra forskjellige tjenestetilbydere. Et viktig element er at noen må holde den røde tråden, kontinuitet og relasjon er viktig.

-Hvordan påvirker det møtet med brukerne å jobbe ”ute” og ambulant?

-Ved å arbeide ambulant mener jeg man får en dypere innsikt i brukerens hverdag. Jeg ser det som bra å forlate egne rammer og gå inn i brukerens kontekst. Jeg håper dette fører til at jeg blir mer innsiktsfull i forhold til hva og på hvilken måte jeg kan hjelpe brukeren best.

-Hvilke temaer diskuteres mest i ditt team?

-Temaer som diskuteres mye i vårt team er usikkerhet i forhold til å arbeide i prosjekt. Personalrammen er ennå ikke realisert og dette preger teamet i det kliniske arbeidet. Å være i prosjekt betyr å belyse fordeler og ulemper med prosjektet, lage ”bevis” for behovet for fortsatt eksistens. Vi kom seint i gang med klinisk arbeid og det er en kjensgjerning at det tar tid å måle langtidsbehandling.

Kliniske temaer som kommer opp er hva er friskt og hva er sykt? Vi har brukere som trenger utredning. Det er nytt for oss å gjøre utredningsarbeid med brukere som har en pågående rusbruk. Vi bruker tid på å diskutere hvordan vi praktisk skal gjøre utredningen. Vi bruker også noe tid på å diskutere og tenke at forskjellighet blant de ansatte i teamet er en styrke og hvordan vi skal bruke dette på riktig måte.

• Les flere ACT-stafetter:

1.etappe: Moss  -Bra at hjelpen gis på brukerens arena

2.etappe: Sunnmøre  -Har mer kontakt med familie og pårørende

3.etappe: Bergen  -Hårfin forskjell mellom helsearbeider og støvsugerselger

4.etappe: Günerløkka  -Brukermedvirkning avgjørende for resultater

5.etappe: Kongsberg -Vi kjenner hver enkelt bruker veldig godt

6.etappe: Tromsø -Dilemma knyttet til tvang

7.etappe: Aust-Agder -50 prosent færre innleggelser

8.etappe: Skien -Behandlerne må ut av sin komfortsone

9.etappe: Trondheim -Gir en mulighet til å oppleve likeverdighet

10.etappe: Kristiansand -Meningsfullt å jobbe fleksibelt

11.etappe: Jæren -Ingen av oss er redde for skitt under neglene

13.etappe: Follo -Oppfattes som troverdige av pasientene

14.etappe: Nordmøre Skriver journal på ferga