Navn: Elisabeth Berentzen

Jobb: Teamleder ACT-Nordmøre

Forrige deltaker: Lars Håvard Bakke, leder for ACT-teamet i Follo.

-Hvordan jobber deres ACT-team?

-Nordmøre ACT er et samhandlingsprosjekt mellom helseforetaket og seks kommuner på Nordmøre. Vi har vært i drift i cirka ett år, og teamet er tverrfaglig sammensatt. Det er med på å gi pasientene helhetlige tjenester. ACT-teamet har 7 ansatte: Helsesekretær, ergoterapeut, barnevernpedagog, sykepleier, samt psykiater i 20 prosent stilling og en psykolog i 50 prosent. Vi skal i skrivende stund også ansette en ny medarbeider. Vi prøver å tilstrebe oss stor grad av ambulant virksomhet. Pasientene kommer i liten grad til våre lokaler. Vi skal dekke seks kommuner, over et stort geografisk område med fergestrekninger. Dette gjør at vi bruker en del av tiden på å forflytte oss mellom pasientene. Vi prøver å utnytte reisetiden med å ha telefonisk kontakt med pasienter og samarbeidsparter. Vi bruker også nettbrett, slik at vi kan dokumentere og skrive journal underveis.

-Ser du noen dilemmaer i måten et ACT-team arbeider på?

-Det kan oppleves som invaderende ovenfor brukerne, så vi bruker lang tid på kontaktetablering og relasjonsbygging. Vi prøver å være ydmyk i forhold til hvor pågående vi skal være. Mennesker med psykoselidelser kan ha vansker med å ha kontakt med andre mennesker, og er avhengig av trygge og stabile kontaktpersoner. Da er det et dilemma at prosjektet er tidsbegrenset, og usikkerheten om det videreføres eller ikke er med på å prege hverdagen vår i henhold til hvordan vi skal jobbe langsiktig med pasientene.

-Skildre ditt team med tre ord:

-Motivert, engasjert, fleksibelt.

-Hva er det beste med jobben din?

-Å få jobbe på flere områder med pasienten, og få følge pasienten over tid. Det å ha muligheten til å jobbe sammen med pasienten for en bedre hverdag. Vi vet sjelden hva dagen vil bringe når vi kommer på jobb om morgenen. Det gjør at arbeidsdagen blir utfordrende på en positiv måte.

-Og hva er det verste?

-Å ikke komme i posisjon til pasientene som en ser har behov for det. Vi har to ulike journalsystem, et for kommunalt ansatte og et for de som er ansatt i helseforetaket. Dette gir praktiske utfordringer i hverdagen knyttet til informasjonsflyt. 

-Hvem er de viktigste samarbeidspartnerne for ditt ACT-team?

-ACT-teamet har mange ulike samarbeidspartnere, som pårørende, ulike kommunale tjenester, DPS, fastleger, psykiatrisk sengeavdeling, NAV og politi.

-Hva skal til for å få til et sammenhengende tilbud for brukere med alvorlige psykiske lidelser?

-Det er viktig med samarbeid på tvers av etater og instanser, og felles forståelse for denne gruppen. Her er koordinering og forpliktende samarbeid et nøkkelord. Vi må være villige til å tenke kreativt og individuelt i arbeidet med denne pasientgruppen.

-Hvordan påvirker det møtet med brukerne å jobbe ”ute” og ambulant?

-Det er det at vi jobber ute og ambulant som utgjør forskjellen. Vi møter pasientene der de bor i deres naturlige omgivelser. Det gir oss viktig informasjon om hvordan pasientene lever sitt liv, og vi kan da etablere kontakt på andre premisser enn en gjør i en sykehusavdeling eller poliklinisk. Vi treffer pasienten i deres eget miljø, og har dermed muligheten til å gjøre gode vurderinger i samspill med pasienten.

-Hvilke temaer diskuteres mest i ditt team?

-Vi diskuterer tema som brukermedvirkning, tvang versus frivillighet og behandlingsplaner. Hvilke strategier vi skal velge for den enkelte pasient, og muligheter for arbeid og aktivitet for pasientene.

• Les flere ACT-stafetter:

1.etappe: Moss  -Bra at hjelpen gis på brukerens arena

2.etappe: Sunnmøre  -Har mer kontakt med familie og pårørende

3.etappe: Bergen  -Hårfin forskjell mellom helsearbeider og støvsugerselger

4.etappe: Günerløkka  -Brukermedvirkning avgjørende for resultater

5.etappe: Kongsberg -Vi kjenner hver enkelt bruker veldig godt

6.etappe: Tromsø -Dilemma knyttet til tvang

7.etappe: Aust-Agder -50 prosent færre innleggelser

8.etappe: Skien -Behandlerne må ut av sin komfortsone

9.etappe: Trondheim -Gir en mulighet til å oppleve likeverdighet

10.etappe: Kristiansand -Meningsfullt å jobbe fleksibelt

11.etappe: Jæren -Ingen av oss er redde for skitt under neglene

12.etappe: Romsdal -Berikende å arbeide på brukerens premisser

13.etappe: Follo -Oppfattes som troverdige av pasientene