Tidligere hjelp, flere medikamentfrie behandlingstilbud, mindre tvang, mer åpenhet og det å få gode prosjekter over i fast drift. Dette er hovedutfordringene innen psykisk helse fremover, mener statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Kjell Erik Øie.
Øie var en av innlederne på en sluttkonferanse for et nasjonalt temanettverk om tjenester til brukere med alvorlige psykiske lidelser og rusproblemer, som pågår i Fredrikstad 6. og 7. februar.
Nettverket har i tre år vært drevet av Høgskolen i Østfold på oppdrag fra NAPHA. Det har vært en større satsing, der fagfolk og brukerrepresentanter fra ulike deler av landet har møttes jevnlig og delt erfaringer med hverandre.
11 rapporter om ulike tjenester for denne målgruppen - som alle vil bli publisert på NAPHAs kunnskapsbase psykiskhelsearbeid.no - ble også lansert under konferansen.
Statssekretær Øie var invitert til konferansen i Fredrikstad 6. februar for å snakke om regjeringens politikk overfor mennesker med omfattende psykiske lidelser og rusproblemer. Dette var blant hovedutfordringene han listet opp:
Tidligere hjelp
Medikamentfrie behandlingstilbud
Redusere bruken av tvang
Enda større grad av åpenhet om psykisk helse
Sikre overgang fra prosjekt til drift
Øie, som er utdannet sykepleier, har tidligere hatt ansvar for rus og psykiatri i Kirkens Bymisjon. Han mener det har stor betydning når politikere som Karin Yrvin står frem og snakker om sin psykiske lidelse.
Samtidig ser at han det å stå frem slik kan ha store omkostninger for enkeltpersoner.
-Jeg vil derfor ikke at enkeltpersoner skal føle et ansvar for å være åpen om sine psykiske problemer, understreket Øie.
Han trekker frem kjærlighet og kompetanse som to viktige grunnsteiner for en som jobber innen psykisk helsefeltet.
-Hvis ikke du er glad i de folkene du jobber med så har du ikke noe der å gjøre. Man kan lett skape noen barrierer som går utover den faglige distansen man må ha, mener statssekretæren.
Likevel understreket han at det må mer til enn kjærlighet.
-Det er ikke lenger nok med bare kjærlighet, man trenger også kompetanse. Dere jobber i dette nettverket med å dele og utvikle kompetanse i fellesskap. Det er en arbeidsmåte jeg har tro på, sier Øie.
Han tok tak i kritikken mange har kommet med, som går ut på at samhandlingsreformen foreløpig bare gjelder for somatikken eller det som har å gjøre med fysisk helse.
-Samhandlingsreformen gjelder i høyeste grad også for psykisk helse og rusfeltet, selv om de økonomiske virkemidlene ennå ikke er på plass, understreket han.
Han snakket om balansen mellom øremerking av statlige tilskudd og lokal frihet.
-Jeg tror ikke svaret på utfordringene innen psykisk helsefeltet er en ny statlig Opptrappingsplan. Kommunene har fått en betydelig vekst i sine frie midler. Vi politikere sentralt kan påvirke ved å snakke feltet opp, for eksempel å fremheve de gode resultatene til ACT-teamene, sier Øie.
Han mener den nokså nye ROP-retningslinjen, som handler om tjenester til mennesker med både psykiske lidelser og rusproblemer, er et viktig styringsverktøy.
-Retningslinjen legger for eksempel den tradisjonelle høna eller egget-diskusjonen død med hensyn til ansvarsfraskrivelse. Var det rusproblemene som kom først, eller de psykiske problemene? Retningslinjen understreker at den instansen som først fanger opp brukerne har ansvar for at vedkommende følges opp på begge områder, påpeker Kjell Erik Øie.
Han viser også til at det snart kommer en stortingsmelding om folkehelse, der psykisk helse og rus blir blant temaene.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
