For mye medisiner, og for lite fokus på brukermedvirkning, subjektiv erfaring og eksistensielle, sosiale og kulturelle faktorer rundt psykisk helse. Det mener forskergruppe om den nylig avholdte konferansen "Forskning nytter".
-Helseminister Jonas Gahr Støres innlegg representerte ett av de få unntakene til de etablerte sannhetene. Han presiserte nødvendigheten av medikamentfrie tilbud innen det psykiske helsefeltet. Som den eneste blant foredragsholderne understreket han også nødvendigheten av brukermedvirkning, og viste til behovet for flere brukerstyrte plasser.
Det skriver medlemmer av et forskernettverk for sosiokulturelle perspektiver på psykisk helse, i en kronikk på forskning.no.
Kronikkforfatterne kritiserer konferansen «Forskning nytter», som i mars i år samlet rundt 400 mennesker i Oslo, arrangert av Rådet for psykisk helse og Norges forskningsråd. Forskernettverket mener programmet hadde en tydelig slagside mot medisin, med noen unntak.
-Som et gjennomgående trekk ble psykiske lidelser sammenliknet med somatiske, altså kroppslige lidelser. En slik sammenligning innebærer blant annet at man prøver å forklare tanker, følelser, selvbevissthet og sansning med biologi, og opererer med enkle årsaks-virkningsforhold og standardiserte behandlingsopplegg. Slik underkjennes lett den enkeltes subjektive erfaring, og eksistensielle så vel som sosiale og kulturelle årsaker, mener forskernettverket, som blant annet består av Christine Øye, Alain Topor, Anders Johan W. Andersen og Esben Ester Pirelli Benestad.
De mener at flere forskere innen psykiatrien må våge å utfordre etablerte sannheter.
-Hvem tør i dag spørre åpent om hvorfor psykiatriske pasienter har 20 til 25 års lavere levealder enn gjennomsnittsbefolkningen? Hvem tør å spørre om bivirkningene av den omfattende medisineringen oppveies av fordelene, spør de i kronikken.
De peker på at mange av de innbudte foredragsholderne på konferansen var medisinere, og mener det bidro til at en medisinsk forståelse kom i sentrum:
-Samtidig er det underlig at Rådet for psykisk helse legger seg så tett opp til den medisinske modellen, og ikke ser hvordan dette kan stå i motsetning til sentrale føringer både i opptrappingsplanen for psykisk helse og samhandlingsreformen, der tverrfaglighet, brukerstyring og kommunale tilbud settes i sentrum, mener forskernettverket.
Les mer på napha.no, som var til stede og dekket årets «Forskning nytter»-konferanse:
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
