En styrket brukerrolle, og det å se rus og psykisk helse i sammenheng, står sentralt i en ny veileder om lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid som nå er sendt ut på høring.
-Brukeren er den som best kan bedømme om tjenesten eller behandlingen fungerer tilfredsstillende. Pårørende er en viktig samarbeidspartner og skal også sikres nødvendig støtte og avlastning, skriver Helsedirektoratet på sin nettside.
Veilederen heter Sammen om mestring, og med den ønsker Helsedirektoratet å gjøre brukergruppens behov mer synlige og å understøtte det lokale psykiske helse- og rusarbeidet for voksne.
Direktoratet vektlegger at kommunene og spesialisthelsetjenesten skal jobbe sammen om å nå dette målet.
Veilederen har tre overordnede hovedbudskap:
Faglig rådgiver i NAPHA, Arve Almvik, har deltatt i arbeidet med veilederen. Han trekker fram som positivt det at den tar brukerperspektivet på alvor.
-Utgangspunktet for tjenestene i psykisk helse- og rusarbeid er brukernes behov for hjelp til å styre eget liv, og motta hjelp på sine premisser. Fagfolkenes kunnskap og kompetanse skal først og fremst bidra til at brukerne når sine mål og ønsker, understreker Almvik.
Han peker på at det helse - og sosialfaglige landskapet har endret seg betydelig siden forrige veileder.
-Nye reformer har satt sine avtrykk, og de lokalbaserte tjenestene har styrket sin posisjon, sier han.
Almvik mener veilederen rommer et mangfold av faglige perspektiver og metoder.
-Forskningsbasert kunnskap, brukererfaringer og fagfolkerfaringer er representert i skjønn forening, sier han.
Når det gjelder faglige tilnærminger, savner han en omtale av salutogenese.
-Det er en fagteori flere i fagfeltet refererer til og bygger tjenestene på, påpeker han.
Han mener det gir veilederen tyngde å ha et rikt kildemateriale, men savner norske kilder.
-Her er det gjort en god jobb på mange av kapitlene. Jeg kunne likevel ønske at redaksjonen i tillegg hadde funnet plass for flere referanser fra den «norske» forskningen på psykisk helsearbeid, i regi av høgskoler og universiteter, sier Almvik.
Den delen av veilederen han mener er mest leservennlig er noen kapitler som inneholder ofte spurte spørsmål, og mange referanser til nettsteder hvor man kan finne mer informasjon.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
