-De foreløpige tendensene viser at brukerne ikke opplever hjelpen fra ACT-teamene som påtrengende, og at de heller ønsker mer kontakt med teamene enn mindre. De har dessuten rørende god relasjon til behandlere og andre teammedlemmer, oppsummerer Heiervang.

Intervjuet 77 brukere

Kristin Heievang er forsker ved Akershus Universitetssykehus, FOU avdeling psykisk helsevern. Sammen med Heidi Westerlund fra Erfaringskompetanse presenterte hun 28. november foreløpige tall fra intervjuer med 77 brukere i til sammen 12 ACT-team i Norge.

Det store bildet er at brukerne er svært fornøyd med å bli fulgt opp av de oppsøkende ACT-teamene.

-Vurderer tilbudet som godt

De rapporterer grovt sett at de:

• Fikk de tjenestene de ønsket.
• At de ville anbefale ACT overfor andre de kjenner.
• At mengden hjelp er passe. 
• At de har fått hjelp til å håndtere sine problemer.
• At de ville du gått tilbake til ACT-teamet igjen hvis de skulle søke hjelp på nytt.
• At de hadde innflytelse på planen som ble lagt for behandlingen deres.
• At det blir stilt passe krav til dem under behandlingen.
• At de er fornøyd med å motta all hjelp fra ett team.
• At de satte pris på at teamet brukte god tid på å bli kjent med dem først.
• At de har bedre helse nå enn før de fikk hjelp fra ACT-teamet.
• At de har god relasjon og tillit til sin behandler.
• At behandlerne har god nok tid til dem.
• At de får passe mengde medisiner.
• At de ikke opplever hjelpen fra de oppsøkende teamene som invaderende. Ingen var misfornøyd med at teamet kom hjem til dem i stedet for å møtes på kontor.
• At ACT for de fleste er bedre enn tidligere tjenester de har mottatt.

-Konklusjonen er at ACT vurderes som et godt tilbud av de aller fleste brukerne, sier Heiervang.

-Oppsiktsvekkende stor tillit

Hun mener det er oppsiktsvekkende hvor stor tillit brukerne har til behandlerne.

-Tatt i betraktning hvilken brukergruppe dette er snakk om, blant annet mange med vrangforestillinger, så er det oppsiktsvekkende hvor stor tillit de oppgir at de har til behandlerne, mener hun.

Ikke bare rosenrødt

Selv om bildet stort sett er positivt, er likevel ikke alt rosenrødt:

På spørsmål om grad av egenbestemmelse ved utforming av behandling er det litt større uenighet blant brukerne. Informasjonen om ulike behandlingsmuligheter har også vært middels, ifølge tallene.

De fleste svarer dessuten at de ikke er blitt informert om muligheten til å se journalen sin. En del rapporterer osgå om ubehagelige bivirkninger av medisinene de tar.

Ønsker ikke nettverk inn

Blant andre interessante observasjoner er at familie, nettverk og venner i liten grad har vært involvert i behandlingen.

-Da de ble spurt om i hvilken grad dette hadde vært ønsket, var det faktisk enda flere som sa at de ikke ønsker det enn som har fått det. Dette er også noe mange ACT-team har rapportert tilbake til oss, sier Heiervang.

-Spennende samarbeid

Heidi Westerlund fra Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse fortalte om hvordan data har blitt samlet inn gjennom metoden Bruker spør bruker.

-Det har vært et spennende samarbeid mellom Erfaringskompetanse og forskermiljøet ved Ahus, mener Westerlund.

Hun viste til at forskning viser at det å benytte intervjuere med brukererfaring ofte får frem de mer kritiske erfaringene.

Tar arbeidet videre

Ann-Mari Lofthus, stipendiat Akershus Universitetssykehus, FOU avdeling psykisk helsevern, skal nå jobbe videre med undersøkelsen gjennom sitt doktorgradsarbeid.

-Jeg har deltatt i datainnsamlingen, og ser fram til å videreføre dette spennende prosjektet. Etter at spørreundersøkelsen er ferdig nå i desember beynner jeg å skrive artikler basert på den, forteller Lofthus.

Hun synes samarbeidet mellom Erfaringskompetanse og Ahus innebærer en veldig anerkjennelse av rollene.

-Metodikken i Bruker spør bruker er spennende, likeså at brukerne endelig skal få lov til å uttale seg. Det er man ikke så vant til når det gjelder denne typen tjenester, sier hun.