-Skipper i eget liv

-Skipper i eget liv

Publisert: 12. desember 2013

-I Recovery har hjelperen en los-funksjon, mens brukeren er skipper i eget liv, sier nestleder i Mental Helse Norge, Linda Øye. Denne uka fortalte hun psykisk helsearbeidere om sin egen vei «fra offer til kriger».

Linda Øye
ANSVAR FOR EGET LIV: -Forvent noe av meg, tro på meg, er Linda Øyes budskap til hjelpeapparatet. FOTO: Stine Jenssen/Mental Helse
ANSVAR FOR EGET LIV: -Forvent...

-Losen hjelper en til den destinasjonen en ber om, og tilbake på rett kurs om en styrer litt feil. En los kan gi råd, for eksempel om dårlig vær i vente, men lar meg være skipper, sier Øye.

-Forvent noe av meg

11. desember deltok hun på et dialogseminar om Recovery - eller bedringsprosesser - for rundt 60 ledere og psykisk helsearbeidere i akershuskommunene. Der holdt hun innlegget «Fra offer til kriger».

-Forvent noe av meg, tro på meg, er Øyes budskap til hjelpeapparatet.

Hun fortalte om sin egen erfaring med helsevesenet, blant annet seks års sammenhengende innleggelse på psykiatrisk sykehus.

-Helsearbeiderne lærer stadig nye metoder på kurs, lærdom som ofte endrer praksis for kort tid, før man igjen er tilbake til gamle metoder, sier hun.

-Ute er det blomster, liv og farger

Når det gjelder recovery er hun imidlertid optimistisk. Hun mener at dette er noe annet, til beste for brukerne.

-Også er det bra at behandlinga flyttes ut i kommunene, for det er der vi bor og skal fungere. Inne føles det trygt og godt, men ute er det blomster, liv og farger. Vi må få folk ut, mener Øye.

Selvtillit er «muskelen»

Hun sammenligner psykiske helseplager med beinbrudd.

-Et brudd må ofte gipses, men når gipsen fjernes må muskelen trenes opp for at foten skal fungere igjen. Bruddet i mitt tilfelle er depresjon og selvmordstanker. DPSet er gipsen, og muskelen er selvtilliten min. Muskelen, eller selvtilliten, bygges opp med mestring, sier Øye.

Opplevde «kvelende omsorg»

Hun forteller at hun tidligere har opplevd en nesten «kvelende omsorg», både i kommunen og ikke minst i sykehuset.

-Hvis en tar fra et menneske muligheten til å mestre, og begrunner det med omsorg, så er det et tydelig tegn på omsorgssvikt. Det er stor forskjell på å rydde kaffekoppen etter meg en dag jeg har det spesielt vanskelig, og å ta koppen min som en rutine, poengterer Øye.

Etter den lange innleggelsen måtte hun lære å dra fra gardinene på soverommet om morgenen.

-Dette fordi omsorgsfulle pleiere i beste mening hadde gjort det for meg i mange år.

Øye klapper for recovery, for mer myndighet og ansvar til brukerne. Hun er opptatt av å «gå fra å være offer til å være kriger». Da først blir en deltaker i livet, mener hun.

-Tok avstand fra offerrollen

Overgrep i barndommen beskriver hun som traumer, noe som behandlerne tok fra henne ansvaret for. Hun bekrefter at dette var riktig strategi, men sier samtidig:

-De glemte å fortelle meg at det som var mitt ansvar var hvordan jeg kunne leve med det.

Etter innleggelsen snudde hun fokus. Hun tok avstand fra offerrolle og bitterhet, og fikk med det avstand til sykdommen.

-Samtidig må ikke folk presses ut i krigerrollen, før de er klare. Eget tempo er viktig, og tid til å sørge, mener hun.

Kriseseng ved behov

Øye forteller at hun av og til er «nede for telling», men i kortere perioder enn tidligere.

-Jeg har tilgang til å legge meg selv inn i kriseseng i DPS når jeg trenger en pause, noe som gir meg muligheten til å ha kontroll, sier hun.

Var for åpen

En annen utfordring hun opplevde i overgangen fra å være pasient til å bli utskrevet til det virkelige livet var å gradere åpenhet.

-Jeg skjøv fra meg venner og bekjente med å være for åpen. Jeg startet med å dele det innerste, fortalte om mine feil og mangler, nesten før jeg presenterte meg med navn, forklarer hun.

Nå har hun lært, og refererer til sin mors utsagn: «Hvis du ikke har noen hemmeligheter, så er du ikke spennende lenger».

I dag har hun et godt nettverk.

-Jeg lever et liv som det er fare for at den gang, under innleggelsene, ville blitt kategorisert som grandiost, sier hun.

Forelskelse på resept

Hun mener at tilhørighet og fellesskap gir mestring.

-Kanskje må en starte med møtesteder for folk med psykiske helseplager. Men det betyr mye å kunne snakke med andre om ikke-sykdomsrelaterte tema, som hobbyen vår. Det finnes ingen psykiske måter å springe 60-meteren på, sier hun.

Øye forteller også om betydningen det hadde for henne å bli forelsket, og finne seg en mann.

-Kjærester burde komme på resept. Det er god medisin for selvbilde og selvtillit, avslutter hun med et smil.

Imponerte tilhørere

Einar Hveem, virksomhetsleder for psykisk helsetjeneste i Oppegård kommune, var blant mange imponerte tilhørere til Øyes innlegg.

-Det er ett av de beste foredragene jeg har hørt, fordi hun har en bearbeidet historie. Hun bruker sine erfaringer på en pedagogisk måte. Det blir ikke bare en avlevering av en brukerhistorie, men erfaringer satt i en sammenheng ut fra hva hun tenker at tjenestene kan ha nytte av å høre og lære om, mener Hveem.

Nyttig på flere plan

Han syntes det var inspirerende å høre om hvordan Øye har gått fra å være offer til å bli en kriger.

-Samtidig har hun stor respekt for at alle må kunne gå sin egen lange vei. Denne historien kan vi bruke både til å bli bedre i møtet med brukerne, og strategisk overfor politikere for å vise at recovery er virksomt, sier Hveem til napha.no.

DIALOGSEMINAR OM RECOVERY I LILLESTRØM
  • I Lillestrøm 11. desember ble det holdt et dialogseminar for rundt 60 ledere og psykisk helsearbeidere i akershuskommunene.
  • Tema var Recovery, eller bedringsprosesser. 
  • Arrangører var Fylkesmannen i Oslo og Akershus, i samarbeid med NAPHA, Mental Helse Akershus, NAV Akershus, samt kommunene Eidsvoll, Enebakk og Oppegård.

Mer om

Nyheter

Les også

Publisert: 14/12/2012

Mer enn bare ord?

Publisert: 21/8/2015

Får folk i hus

Publisert: 24/8/2015

Bra nok for Birken

Publisert: 27/8/2015

13,5 mill til barn av foreldre som sliter

Publisert: 27/8/2015

Psykisk helse-show for folk flest

Publisert: 02/9/2015

Nytt hefte om selvhjelp

Aktuelt
Publisert: 12/3/2025
Arbeid og psykisk helse

Nyttig modell for kommuner som vil jobbe smart med folkehelse og ungdom

– Å samarbeide med Den norske Turistforening (DNT) var gull verdt for oss!