Hvordan gi god hjelp ved voldsrisiko?

Hvordan gi god hjelp ved voldsrisiko?

Publisert: 31. mars 2014

-Det er i arbeidet med volds- og aggresjonsproblematikk at vår faglighet og evnen til samarbeid virkelig blir satt på prøve, hevder psykologspesialist John Vegard Leinslie.

John Vegard Leinslie2
TRENGER MØTEPLASSER: -De som jobber med personer med volds- og aggresjonsproblematikk i kommunene trenger møteplasser, som kan gi dem en felles identitet og styrke dem i denne krevende rollen, mener John Vegard Leinslie. FOTO: Roald Lund Fleiner/NAPHA.
TRENGER MØTEPLASSER: -De som ...

27. mars var han med da NAPHA samlet fagmiljøene i Norge som jobber med personer med omfattende tjenestebehov, samt volds- og aggresjonsproblematikk.

-Møteplasser og felles identitet

Hvordan gi denne gruppen et godt tilbud i kommunene etter utskrivelse fra sikkerhetsavdelinger, var hovedspørsmålet på samlingen i Trondheim.

-De som jobber med personer med volds- og aggresjonsproblematikk i kommunene trenger møteplasser, som kan gi dem en felles identitet og styrke dem i denne krevende rollen, mener Leinslie.

Å samhandle om det vanskelige

Han er psykologspesialist og fagsjef for Incita Pluss, som er en kompetanse- og fagenhet i det private helseforetaket Incita. I tillegg jobber han for SIFER, som står for Nasjonalt kompetansesenternettverk for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri.

-Jeg har etterlyst en slik samling for fagmiljøene i mange år, både overfor Helsedirektoratet og NAPHA. I Norge har vi kun to nivåer av sikkerhet, de regionale og de lokale avdelingene. Jeg tror det har blitt en vanlig praksis at sikkerhetsavdelingene skriver pasientene sine rett ut til kommunene og andre private botiltak, uten å gå veien om DPS Døgn. Da kan overgangen for mange bli stor, og dermed stilles store krav til samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene, påpeker Leinslie.

Kan lære av andre land

Han stiller spørsmål ved hvorfor ikke Norge har sikkerhetspsykiatriske poliklinikker og rehabiliteringsboliger for denne lille gruppen, som han mener er såpass ressurskrevende for kommunene.

-Mange andre land har det, sier han, og legger til:

-Spesialisthelsetjenesten skulle gjerne ha drevet utprøving av disse i egne boliger, men i dag må de via kommunene for å gjøre det. DPS-enes døgnavdelinger tar i liten grad denne pasientgruppen inn til seg, påpeker Leinslie.

-Formidabel utfordring

Ettersom denne gruppen pasienter skal være en del av samhandlingsreformen og i større grad bli et kommunalt ansvar, ser han det som avgjørende at kompetansen som finnes rundt voldsrisikovurdering og håndtering  i sykehusene må være tilstede i kommunene også.

-En slik kompetanseoverføring er etter mitt syn en formidabel utfordring. Det er fare for at viktig kompetanse forsvinner, og at brukerne sitter igjen med et dårligere tilbud. Det er vanskelig å etablere gode relasjoner om man er redd på jobb, og vi vet hvor viktig gode relasjoner er for en positiv utvikling og "recovery", sier han.

En første spire

Samlingen i Trondheim ser han på som en første lovende spire til å få overført nødvendig kompetanse til kommunene, og til å kunne komme med samlede innspill til beslutningstakerne fra fagmiljøet.

-Det er veldig bra at NAPHA tar dette opp nå. NAPHA har forstått denne problemstillingen godt, og det blir viktig å følge dette opp med kompetansehevende tiltak direkte og ambulant til kommunene. Majoriteten av sikkerhetspasienter er ikke på sikkerhetsavdelinger, de bor i kommunen, understreker Leinslie.

-Handlingslammet

NAPHA bestemte seg for å holde en samling om volds- og aggresjonsproblematikk etter  henvendelser fra kommuner som sliter med å gi denne gruppen et godt nok tilbud, og samtidig ivareta sikkerheten.

Liv Havnerås jobber med tjenestetilbud till denne målgruppen i et prosjekt, og deltok på samlingen i Trondheim på vegne av Drammen kommune i Storkommunenettverket for psykisk helse (STORK).

-Vi har følt oss usikre. Brukergruppen er mer sammensatt i kommunen enn pasientgruppen som får langtidsbehandling i spesialisthelsetjenesten. Vi må utvikle  flere verktøy og samhandlingsmetoder for å møte brukergruppen på en god måte i kommunene, sier Havnerås.

-Personavhengig

Flere kommuner i drammensområdet samarbeider om blant å finne felles boligløsninger for denne gruppen, samt gode sysselsettingstiltak.

-I vårt distrikt synes jeg vi har fått til godt samarbeid med politiet og spesialisthelsetjenesten. Ofte blir slike samarbeid litt personavhengige, så jeg tenker vi også trenger noen nasjonale føringer og en gjennomgang av lovverket slik at for eksempel taushetsplikt ikke blir et for stort hinder, sier Havnerås.

Trenger nasjonalt fokus

Havnerås mener et nasjonalt faglig og politisk fokus er nødvendig for denne målgruppen, og at kommunene blir styrket i denne oppgaven gjennom økte ressurser, styrket kompetanse, og at man ser på reglene rundt taushetsplikt.

-Taushetsplikt mellom de ulike instansene er i dag en utfordring, for eksempel mellom NAV og kommune, mellom politi og kommune, og også til en viss grad mellom oss i kommunene og spesialisthelsetjenesten. Pårørendes informasjonsbehov imøtekommes heller ikke godt nok, mener Havnerås.

DIALOGMØTE I TRONDHEIM
  • NAPHA arrangerte 27. mars en samling for fag- og brukermiljøer, myndigheter og andre relevante aktører, om hvordan kommunene kan gi et godt tilbud til personer med volds- og aggresjonsproblematikk.
  • Blant deltakerne var ulike helseforetak, kompetansesentre, forskere, Helsedirektoratet og Kompetansesenter for brukererfaring og tjenesteutvikling. 

Mer om

Nyheter

Les også

Publisert: 14/12/2012

Mer enn bare ord?

Publisert: 21/8/2015

Får folk i hus

Publisert: 24/8/2015

Bra nok for Birken

Publisert: 27/8/2015

13,5 mill til barn av foreldre som sliter

Publisert: 27/8/2015

Psykisk helse-show for folk flest

Publisert: 02/9/2015

Nytt hefte om selvhjelp

Aktuelt
Publisert: 12/3/2025
Arbeid og psykisk helse

Nyttig modell for kommuner som vil jobbe smart med folkehelse og ungdom

– Å samarbeide med Den norske Turistforening (DNT) var gull verdt for oss!