I mai ble Hummelvoll hedret med en egen konferanse ved Høgskolen i Hedmark. Der har han jobbet som forsker innen psykisk helsearbeid helt siden 1975, fra 2005 som professor. Nå takker han for seg. Napha.no har i den forbindelse gjort et e-postintervju med Hummelvoll:

-Hva er du mest fornøyd med når du ser tilbake på karrieren din, og på utviklingen av fagfeltet psykisk helsearbeid i samme periode?

-Det må være at jeg har fått være i jevnlig kontakt med praksisfeltet, og har bidratt til utvikling og legitimering av praksisnær forskning hvor både praktikere og tjenestebrukere har blitt aktiverte kunnskapskilder. På den måten har den subjektive, erfaringsbaserte kunnskap blitt løftet frem både som relevant og avgjørende for forståelsen av sentrale mentale og mellommenneskelige fenomener og hva som er god omsorg. Dessuten er jeg glad for å ha bidratt til at fagområdet psykiatrisk sykepleie stadig betraktes som et relevant perspektiv innen tverrfaglig psykisk helsearbeid. Det mest gledelige som har skjedd i perioden er den brede tilslutningen som brukerperspektivet har fått i tenkningen om psykisk helsearbeid og som grunnlag for utforming av tjenestetilbud.

-Du får ros for at du klarer å formidle forskningen ut i fagfeltet. Hvorfor har du lagt så stor vekt på dette?

-Det forskes mye innen feltet psykisk helsearbeid. Det er gledelig. Problemet for mange praktikere er at mengden publikasjoner er så stor, og at tiden man har til å lese og orientere seg om forskningen er begrenset. Derfor har det vært viktig for meg – særlig i oppdateringen av min lærebok å prøve å skape en produktiv syntese av teoretisk og forskningsbasert kunnskap – sammen med praktikeres og brukeres/pasienters erfarings- og brukskunnskap – slik at kunnskapen skal kunne bidra både til fornyelse og til begrunnelse av praksis. For at dette skal skje, trenger psykisk helsearbeidere et praktisk grep om teoretiske perspektiver og begreper innen fagfeltet. Antagelig er det slik at det man har begreper for får man bedre grep om og blir dermed mer håndterlig. Derfor vil muligheten til å ha oversikt og rimelig kontroll i arbeidssituasjonen styrkes nettopp ved å utvikle begreper, modeller og forklaringer som bidrar til at man forstår ”virkeligheten” man arbeider innenfor. Når man gjenkjenner ulike fenomener og lidelsesuttrykk på grunnlag av systematisert fagkunnskap og artikulert pasient/brukerkunnskap, vil man lettere kunne ta imot ulike reaksjoner med forståelse, være nærværende og handle og forholde seg på en passende måte. Men det som passer, er avhengig av helhetlig, kontekstuell observasjon og forståelse.

-Hvorfor tror du boka ”Helt – ikke stykkevis og delt” fra 1982 fortsatt ses på som en klassiker – og nylig kom i 7. utgave?

-Det må være fordi den har et innhold som oppleves relevant for psykiatriske sykepleiere og andre psykiske helsearbeidere når det gjelder fenomenforståelse og praktiske implikasjoner av kunnskapen den formidler. Boken har en fenomennær og helhetlig-eksistensiell tilnærming til forståelse av – og møte med – den hjelpsøkende persons situasjon. Boken formidler kunnskap om psykiske fenomener som gjør at leseren kan gjenkjenne egne reaksjoner, og slik sett blir ikke fenomenene noe som bare angår ”de andre”. Boken legger ikke vekt på å komme med uttømmende årsaksforklaringer, men heller å forstå personens subjektive opplevelse og erfaring – og at man i fellesskap kan søke å finne mening i opplevelsene og søke veier til bedring. Jeg tror boken stadig er relevant også fordi den så klart har formidlet en humanistisk og personorientert tilnærming til forståelse av lidelsesuttrykk og praktisk handling.

-Du var med å etablere Norges første masterutdanning i psykisk helsearbeid ved Høgskolen i Hedmark i 2006. Hvilken betydning har studiet hatt slik du ser det?

-Masterstudiet i psykisk helsearbeid ved Høgskolen i Hedmark ble godkjent av NOKUT i 2005, og første kull startet i 2006. I perioden 2006-2012 har 70 kandidater fullført studiet. Studiet har bidratt til å underbygge psykisk helsearbeid som eget fagområde. En nylig gjennomført evaluering viser at studiet har utviklet kandidatene som fagpersoner. Det har hatt betydning for utviklingen av et tverrfaglig perspektiv – og samtidig bidratt til en forankring i eget fagfelt. Studiets erfaringsbaserte orientering har bidratt til at studiet er opplevd som praksisrelevant. Kandidater med denne utdanningen vil kunne tilføre en vesentlig forskningskompetanse til det praksisfelt de skal arbeide i – og slik sett bidra til ny kunnskapsdannelse og kvalitetsutvikling.

-Hva er planen fremover nå?

-Jeg starter første september i 20 prosent stilling som professor II i psykisk helsearbeid ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Ut over dette vil jeg arbeide som ”friherre” med kommisjonsarbeid, veiledning av doktorand, undervisning og forskningsarbeid. Dessuten vil jeg benytte tiden til å delta i ulike former for frivillig arbeid, og ikke minst gå dypere inn i flere skjønnlitterære forfatterskap som jeg er opptatt av.