Tilgjengelige og brukerorienterte psykisk helsetjenester skal sikres ved at man jobber mer teambasert og aktivt oppsøkende i kommunene, ifølge statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Lisbeth Normann.
-Utviklingen på de spennende, innovative områdene innen psykisk helse i fremtiden kommer i stor grad til å skje i kommunene, sier Normann.
På en nasjonal nettverkssamling for psykologer ansatt i kommunene i Trondheim 26. november, fortalte hun hvordan regjeringen ser for seg fremtidens primærhelsetjeneste. Man må få et mer proaktivt forhold til brukerne, og treffe flere grupper som ikke selv etterspør tjenestene, påpeker hun.
-Det at man er organisert for mye i «silo» gjør at det blir vanskelig for brukerne å finne fram, og for vanskelig å koordinere tjenestene, mener Normann.
Som et godt eksempel trekker hun frem Sunnfjord.
-Der står det på døra «Sunnfjord helsehus - du har kommet rett». Slike tilbud blir viktige fremover, mener hun.
Hun viser til internasjonale sammenligninger, der Norge ligger langt ned på lista når det gjelder fastlegenes måte å jobbe på.
-Det å sitte stille og vente på pasientene er en ganske reaktiv måte å jobbe på. Vi trenger team som er proaktive ut i kommunene der pasientene bor, sier Normann.
Fra myndighetshold sier hun at man vil sikre at kommunene får robuste og brede fagmiljøer.
-Vi har bevilget nesten 500 millioner til å ansette flere psykologer, fysioterapeuter, helsesøstre og andre fagfolk som kan sikre at man får brede fagmiljøer, sier hun.
Det blir også et mål at ressursene skal fordeles slik at ikke postnummeret ditt avgjør hvor godt tilbud du får. Regjeringen jobber nå med en ny primærhelsetjenestemelding.
-Ett av tiltakene fremover blir å lovfeste krav om psykologer i kommunene, sier Normann.
Hun varsler også at regjeringen kommer til å ta psykisk helse og rus tyngre inn i den nye folkehelsemeldingen som de skal skal levere enn i den forrige. Hun trekker frem satsingen på ACT-team som en vellykket satsing, der team sammensatt av fagpersoner fra både kommune og spesialisthelsetjeneste sammen jobber aktivt og oppsøkende.
-ACT-team en suksesshistorie. De har oppnådd en halvering av antall liggedøgn i spesialisthelsetjenesten fra 60 til 30 dager. Men en del kommuner vurderer nå å trekke seg ut, så det må vi se på, sier hun.
Hun mener den store satsingen på å rekruttere psykologer i kommunene de siste årene har gitt et stort kompetanseløft, og understreker viktigheten av at psykologene både overfører kompetanse til andre faggrupper og lærer av disse.
-Flerfaglighet, ledelse, kompetanse og brukermedvirkning er fire hovedoverskrifter fremover, sier hun.
Normann peker på forebyggende arbeid blant barn, unge og de store gruppene med lettere til moderate angst- og depresjonslidelser som satsingsområder.
-Depresjon er den klart mest samfunnsøkonomisk kostnadskrevende av de psykiske lidelsene. Det trengs et lett tilgjengelig tilbud, med kort ventetid. Da vil flere forhåpentligvis fanges opp tidligere, slik at behovet for spesialisthelsetjenester blir mindre, sier hun.
Statssekretæren viser til at regjeringen har styrket budsjettet overfor skolehelsetjenesten.
-Helsesøster er viktig, men ikke bare det. Vi trenger flerfaglig samarbeid inn i skolene, understreker hun.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
