Årets fjerde og siste nummer av tidsskriftet er nettopp kommet ut. Med det takker redaktør Bengt Karlsson for seg, og overlater stafettpinnen til Lofthus.

Nye stemmer

-Det er med en ydmyk holdning jeg går til rollen. Fordelen min er at jeg har sett psykisk helse fra ulike hold. Jeg har både bruker- og pårørendeerfaring. Jeg har jobbet mye med brukermedvirkning, og forsker nå på ACT som en del av doktorgraden min, sier Lofthus.

Hun mener at hennes varierte erfaring kan bli viktig for at tidsskriftet skal være relevant for hele feltet, ikke bare fagfolk. Lofthus vil ikke gjøre radikale endringer i tidsskriftets profil, men noe nytt blir det. Blant annet synes hun det er veldig viktig at alle stemmer blir hørt.

-Vi kommer til å høre litt nye stemmer, de som ikke har vært så synlige og tydelige tidligere. Vi håper å få med deler av sykehusmiljøene, som nok har vært litt fraværende i tidsskriftet, sier hun.

-Attraktivt å skrive for oss

I tillegg er ambisjonen å rette seg mer mot kommunene og det som skjer der.

-Temaer for 2015 blir medisiner, retningslinjer og veiledere, som vi skal ha et seminar om neste høst, forteller hun.

Hun understreker at Tidsskrift for psykisk helsearbeid ønsker å fortsette å være et viktig debattforum for psykisk helsefeltet.

-Jeg opplever at det er nokså attraktivt å skrive for oss. Det gir for eksempel akademisk kreditt å sende inn fagfellevurderte artikler, og skribentene kan delta i viktige debatter på fagfeltet, påpeker Lofthus.

• Les mer om Tidsskrift for psykisk helsearbeid

Fagfolk med brukererfaring

Selv om tidsskriftet har en egen redaktør, bytter ulike medlemmer i redaksjonen på å ha ansvaret for hvert enkelt nummer. Det nylig utgitte nummeret har Ragnhild Fugletveit og Stian Biong ansvar for. Biong forteller at siste utgave er et åpent nummer uten noe spesifikt tema, slik tidsskriftet ofte har.

-I Tidsskrift for psykisk helsearbeid vil vi gjerne ha et blikk på hvordan brukerne vurderer tjenestene de er en del av. Flere av artiklene handler om dette, sier Biong.

Han trekker frem noen interessante artikler fra siste nummer:

-Forsker Gunnar Hansen har skrevet om hvordan brukere opplever kortprogram rus mens de er innsatt. Et essay av Reidunn Jonassen og Marit Borg handler om hvordan språk kan brukes til å fokusere på framtidstro, sier han.

Det mest kritiske og tankevekkende bidraget mener han er Hedda Abels fortelling om psykiatriens mange ansikter.

-Hun legger mye vekt på vendepunktet for henne da hun traff en behandler som var mer personlig enn vanlig. Dette bidro til håp og tro om at det ville være mulig for Hedda å komme seg gjennom problemene sine. Behandleren var åpen om livet sitt, og at hun hadde hatt mye vondt tidligere i livet. Det er ofte ikke legitimt at fagfolk bruker sin egen erfaringskunnskap, sier Biong.

Brukererfaringer og faglig utvikling

Han trekker også frem det han kaller en inspirerende artikkel om hvordan opphold i naturen kan virke inn på brukeres bedring og opplevelse av mestring.

-Åse Odlands artikkel om å endre rusvaner fra injisering til mindre farlige inntaksmåter, er også interessant. Hun er en fagperson som beskriver hvordan de har jobbet med dette i Funkishuset i Sandnes kommune, reklamerer han.

To bidrag løfter fram betydningen av erfaringskonsulenter i tjenestene, og hvordan brukererfaringer kan brukes i faglig utvikling.

-Et bidrag fra Jon Storås trekker frem at brukerstemmen hjelper oss til å fokusere på andre ting enn det som ikke funker. Folk vet mye selv om hva som virker positivt. Vi håper at tekstene i dette nummeret kan inspirere blant annet fagfolk i ulike tjenester til å jobbe med å skape meningsfulle hverdagsliv, holde fokus på folks ressurser, ha en fremtidsorientering, samt det å skape et godt sosialt liv og gode relasjoner, avslutter Biong.