Feedback-informerte tjenester innhenter tilbakemeldinger fra brukerne som psykisk helse- og rustjenestene må ta på alvor. Dette krever ledelse og forankring i organisasjonen, og alle må være motiverte for endring.
Hvis du vil innføre Feedback-informerte tjenester (FIT) for å bidra til endring i praksis, er det en forutsetning at du forankrer arbeidet i organisasjonen og tenker strategisk. Her snakker vi om utviklingsarbeid.
Mange kommunale tjenester kjenner til KOR. FIT er en tilnærming som bygger på de samme skalaverktøyene, ORS og SRS. Utspringet er felles, men slik vi ser det, legges det i begrepet FIT enda større vekt på å forbedre selve tjenesten, og især utvikling av den enkelte terapeut.
Motivasjon er den viktigste forutsetningen for å implementere FIT. Alle må ha et ønske endring, utvikling og forbedring. Dette gjelder enten målet er å forbedre en tjeneste, eller den enkelte terapeut ønsker å gi bedre hjelp til enkeltpersoner.
Verktøyet i seg selv kan forbedre verken terapeuten eller tjenesten. Du må vise interesse for de svarene du får, og forholde deg til dem. En slik holdning må også prege måten tjenesten ledes og utvikler seg på.
FIT-verktøyet er enkelt å bruke. Det trengs ikke lang opplæring. En dags innføringskurs gir nødvendig bakgrunn for å kunne bruke verktøyet. Kurset er i midlertid bare starten, og kan sees på som et av flere tiltak når en tjeneste har besluttet å basere hjelpen fremover på tilbakemelding fra brukerne.
Boka «I fellesskap for endring:«Håndbok i klient- og resultatstyrt praksis» anbefales som en del av forberedelsene. Det en lærer mest av, er i midlertid å ta i verktøyet i bruk og skaffe seg egne erfaringer.
Tid og tålmodighet, tydelig ledelse og klare faglige prioriteringer er stikkord for å lykkes. Å innføre FIT i en tjeneste krever ledelse og forankring. Det må gjøres ordentlig, noe som krever forståelse for at forbedringsarbeid er krevende. Men, det kan være verdt det: Forskning støtter opp om at FIT-verktøy kan gi bedre behandlingseffekt.
Å innføre FIT krever også at behandlerapparatet ser på sin rolle med ydmykhet. Å spørre brukere om det du tilbyr er bra nok, er ikke lettvint, det kan gi deg nye utfordringer. Du må være motivert for å få tilbakemelding på hjelpen du gir, og være villig til å ta på alvor de svarene du får.
Ved siden av ledelsesforankring, er veiledning til de ansatte en forutsetning for å lykkes med FIT. Organisasjonen må satse på en eller flere veiledere som kan ta ansvar for å veilede ansatte i bruk av FIT. Engasjerte fagfolk, ofte betegnet som «early responders» i litteratur om implementering, sultne på nye metoder og kunnskap, er viktige for å få til endring i feedbackorientert retning.
For å utvikle tjenestene i tråd med prinsippene bak FIT, anbefales boken Videre, skrevet av Birgit Valla og utgitt i 2014.
FIT-verktøyet inneholder to skalaer for tilbakemelding. Du måler om hjelpen virker og hvordan alliansen mellom bruker og terapeut oppleves. Det er også dokumentert at andre lignende verktøy for systematisk tilbakemelding forbedrer behandlingen.
ORS (Outcome Rating Scale), måler endring, og gir en samlet skår på lidelsestrykk
SRS (Session Rating Scale) måler brukers vurdering av alliansen, eller samarbeidet med terapeuten
FIT kan brukes i samarbeid med brukere i ulike aldere og i ulike former for behandling. Enkeltsamtaler, familiebehandling, miljøterapi og gruppesamtaler er eksempler.
Endringsskalaen ORS
ORS kommer i ulike utgaver, tilpasset ulike bruksområder
ORS brukes i samarbeidet med brukere fra 12 år og oppover
CORS (6-12 år) er ORS for barn. Skjemaet har et enklere språk og smilefjes som skåringsalternativer. CORS er godt egna for barn som pårørende.
CORS (for foreldre) er for de som fyller ut for hvordan de tror barnet deres har det. Skjemaet kan også brukes knyttet til de som har omsorg for ungdom. Hensikten er at skjemaet brukers for å finne ut hvordan foreldre og terapeut sammen skal jobbe for barnet.
YCORS er for små barn. Barna krysser på fire store smilefjes, med ulik grad av blidhet. YCORS er ikke skårbar. Skjemaet er ment for å inkludere småbarna i samtalen.
Relasjonsskalaen SRS
Session Rating Scale, SRS bruker vi på slutten av samtalen, som et verktøy for å måle brukers vurdering av relasjonen
SRS for foreldre og ungdom
CSRS for barn
YCSRS for små barn
Poenget med SRS er at behandleren skal justere seg i relasjonen til brukeren. En lav skår, dvs. en skår på 36 og under, bør tas opp med brukeren umiddelbart. Rådene, basert på lang erfaring med SRS, kommer fra psykologspesialist Birgit Valla.
Det anbefales å bruke elektroniske FIT-verktøy. Med FIT-skalaene på I-Pad eller PC kan bruker skåre umiddelbart etter samtalen, og se kurven. Erfaringen er at denne direkte skåringen, og synet av grafen, oppleves engasjerende for brukerne.
Skåringen kan likevel fortsatt gjennomføres på papir. Da er det viktig gå systematisk frem. Skalaene skal være nøyaktig 10 centimeter, og linjal er nødvendig. Skårene fylles inn i graf manuelt etterpå, gjerne i et dataprogram.
En førstesamtale handler oftest om hvordan folk har det, og hva som er viktig for dem. Du starter med FIT allerede i denne samtalen. Dette er en måte å få opp pasientens eget engasjement, som er den viktigste faktoren for å få til endring.
For å få det til må du legge bort alt det andre du vil snakke om.
FIT kan også brukes i en-timers terapier. Dette bidrar til bevisstgjøring, og er nyttig selv om man da ikke får noen graf.
Like viktig som brukerens skår, er å bruke tilbakemeldingen i samtalen. Opplysningen fra bruker om hvordan han/hun har det, og hvordan samarbeidet med deg som hjelper oppleves, skal gi retning for videre tiltak.
Et eksempel: Spør brukeren om hvordan livet hadde vært om streken på ORS var langt til høyre, og om personen selv ønsker endring. Du må finne ut om han eller hun er villig til å gå den veien de må, for å oppnå endring, eller om det passer bedre senere.
En naturlig følge av å ta på alvor brukers tilbakemelding på om hjelpen virker, er å tenke i nye baner. Utfordre brukeren til å foreslå retning og tiltak! Behandlere er ofte for ivrige til å foreslå nye tiltak, eller å presentere sin vurdering av hvordan behandlingen virker. Når vi som terapeuter er for aktive, kan brukerne lett bli passive.
Det viktigste en behandler gjør, er å vekke engasjementet for brukers eget prosjekt. Dermed kan det være viktig å gjøre noe med roller og ansvarsfordeling. En bruker som forventer at behandleren sitter med løsningen, ser det kanskje ikke som sin oppgave å bidra til den selv. I stedet for at en som behandler føler ansvar for å komme med alternative tiltak, kan det noen ganger til og med være riktig å foreslå å avslutte behandlingen.
Om en finner det utfordrende å få brukeren til å avslutte et behandlingsforløp, så må en se det i lys av tilgangen til å få hjelp.
Tjenester som det er lett å komme inn til, er det også lettere å forlate. I Stangehjelpa, ledet av Birgit Valla, kalles det en pause når folk ikke vil slippe taket, samtidig som tjenesten ser det som hensiktsmessig at de går videre uten mer hjelp. Brukeren har mulighet til å sende tekstmelding, eller ringe for ny avtale. På den måten tør en mer, og hvert forløp blir kortere.
I tillegg er denne artikkelen basert på muntlig og skriftlig formidling fra Birgit Valla, psykologspesialist, og leder av Stangehjelpen.
Feedback-Informed Treatment (FIT) er utviklet av The International Center for Clinical Excellence (ICCE). Det er et verktøy som legger til rette for systematisk tilbakemelding fra bruker til behandler. Den som mottar behandling rapporterer inn sin vurdering av hva som er virksomt i behandlingen og hva som er viktig i relasjonen med behandler, og det benyttes skåringsverktøy.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
