Sel kommune ble så hardt rammet av Covid-19-smitte, at DPS'et valgte å gå til drastiske tiltak. I mange uker har de ansatte jobbet fra hjemmekontor – eller i lånte lokaler i sine hjemkommuner.
10. mars valgte DPS Lillehammer, poliklinikk Otta, som ligger i Sel kommune, å stenge ned sine lokaler. De fleste behandlerne dro hjem til sine kommuner, og bare noen få, de som bor i Sel, kunne jobbe videre i lokalene, og med god avstand.
260 pasienter måtte umiddelbart tilbys en annen behandlingsform enn vanlig. Både kommune- og spesialisthelsetjeneste opplevde å stå i et press med store utfordringer, i en helt ny og ganske ukjent situasjon. De måtte finne løsninger, raskt. Men, situasjonen har ført til noe positivt:
-Samarbeidet med spesialisthelsetjenesten fungerer smidigere, sier Guro Høiby Frydenlund, fagleder i psykiatritjenesten i Vågå kommune.
Helsedirektoratet kom, som kjent, i slutten av mars med råd til psykisk helse- og rustjenestene om å prioritere samhandling mellom tjenestenivåene. Derfor er det så interessant å se nærmere på det som skjer i Nord-Gudbrandsdalen nå.
Her har spesialist- og kommunehelsetjenestene - om ikke samhandlingskanaler med rask 24/7 respons - kriseplaner utarbeidet i samarbeid og med kontaktinformasjon til fastlege, behandlere og døgnåpen legevakt.
I følge fagleder Frydenlund, følges også Helsedirektoratets råd til spesialisthelsetjenesten om å være tilgjengelige rådgivere for kommunene ved håndtering av akutt syke pasienter, og vurdere muligheten for å unngå sykehusinnleggelse sammenholdt med kommunens mulighet til å ivareta pasientene.
Edel Holen, som er enhetsleder for poliklinikken, kan vise til en dagsaktuell situasjon, der behandler fra spesialisthelsetjenesten, fastlegen og psykiatrisk sykepleier fra kommunen samarbeider over telefon. Psykiatrisk sykepleier fra kommunen møter pasienten utendørs for direkte observasjoner, som kan gi spesialisten et vurderingsgrunnlag. Før de vurderer innleggelse, prøver de ut daglig oppfølging.
Men, det er ikke til å stikke under stol at pandemien og tiltakene byr utfordringer for pasienter og behandlere.
Personer med store helseplager, som psykoselidelser, rusproblemer, ustabilitet og traumer har det særlig vanskelig i den uforutsigbare situasjonen med så lite personlig kontakt.
-I disse tilfellene har det vært særlig viktig å samhandle for å få til et godt helsetilbud, sier Edel Holen.
Ved utskriving møtes spesialist- og kommunehelsetjeneste i god tid, slik det skal ved pakkeforløp, men nå foregår dette i større grad pr. telefon. Ut fra pasientens behov, vurderer de likevel om det er mulig å møtes fysisk, hvis man tar nødvendige hensyn til smittevern.
Forløpet ser likevel ut til å bli bra, og til og med kanskje bedre, fordi samarbeidet mellom behandlerne ved DPS-et og kommunens psykisk helsearbeidere har endret seg. Det mener Edel Holen, som får støtte av Guro Frydenlund:
-Behandlerne ved DPS er fysisk nærmere oss og vi når dem direkte på telefon. I tilfeller med dårlig planlagte utskrivninger, der pasientens behov er større og mer komplekse enn det vi til vanlig håndterer, har dette vist seg å være avgjørende for å få til gode løsninger. Det oppleves som om vi er mer fleksible på å tilpasse oss hverandres behov, forteller Guro Høiby Frydenlund.
Sammen får de til møter, polikliniske samtaler, og samarbeid om oppfølging på svært kort tid.
Ledelsen ved LIllehammer DPS erkjente tidlig at informasjon og samhandling med kommunale tjenester ville bli avgjørende for å opprettholde et godt tilbud til pasientene i området under Covid-19.
-Kommune, spesialisthelsetjeneste og NAV har nå direktenummer til hverandre. Dette er avgjørende for samarbeidet, mener både fagleder i Vågå, Guro Høiby Frydenlund og enhetsleder ved poliklinikk Otta, Edel Holen.
Rett etter påske sendte Holen brev til ledere av kommunale rus- og psykisk helsetjeneste, og fastlegene, med informasjon om prioriteringer, smitterestriksjoner og den nye situasjonen for behandlere. Hun ba også om hjelp til blant annet kommunale lokaler og videokonferanseutstyr, og hun informerte om henvisningsrutiner og rutiner for håndtering ved eventuell koronasmitte.
Brevene inneholdt oppfordringer om tett samarbeid til beste for pasientene. Og, særlig viktig: Telefonnumre til alle spesialisthelsetjenestens behandlere. Holen ba også om å få direktenummer til kommunens helsepersonell.
Holen har lagt til rette for at de som bor i samme kommune skal ha tilgang til lokaler egnet for samarbeidsmøter og felleskonsultasjoner.
-Det var viktig å få til at kollegaer kunne være i lag, der det var mulig. I en av kommunene tok vi kontakt med rektor på en ungdomskule for å låne kontorplass. Alle skuler står nærmest tomme og det var stor velvilje for å bistå, forteller hun.
Tre medarbeidere sitter nå på hvert sitt kontor på skolen og har et stort klasserom til felles lunsj og kaffe. Andre har lånt kontor hos voksenopplæringa eller helsestasjon.
En av dem med midlertidig kontorplass på ungdomskolen i Vågå, er psykolog Anne Marte Nordlie Myren.
-Når det trengs tett oppfølging, er det helt avgjørende med tett samarbeid med kommunen nå. Vi har lav terskel for å fordele oppgaver og ansvar mellom oss, sier Anne Marte Nordlie Myren.
Tiltakene og prioriteringene som poliklinikken har måttet gjøre, er blitt møtt med stor forståelse fra pasientene, forteller poliklinikkleder Edel Holen.
Noe av det første de gjorde var å triagere, dvs. prioritere, pasientene i rød, gul og grønn kategori med tanke hvem som måtte ha, burde få eller kunne vente med oppfølging. All gruppebehandling ble avsluttet, og individuell oppfølging ble i de fleste tilfeller erstattet av tilbud om telefon- eller videokonsultasjoner. Pasientene ble ringt opp, og informert om prioriteringene som var gjort.
-Der hvor pasienten trenger oppfølging og ikke ønsker telefonkonsultasjon, tilstreber poliklinikken å tilby samtaler gjennomført i form av spasertur i nærområdet, forteller Holen.
Å holde til på samme sted – og i pasientens nærmiljø - har gitt mulighet for tettere kontakt og gjensidig veiledning. Frydenlund opplever at behandlere fra DPS og kommunen har fått en mer lik virkelighetsoppfatning og en økt respekt for hverandres kompetanse.
-Både kommunen og DPS har måttet strekke seg og finne gode løsninger. Vi kan støtte og utfylle hverandre bedre og jobbe tettere på pasienten. Det gjør oss tryggere og det tror jeg pasient og pårørende merker, sier hun.
På spørsmål til Frydenlund om hva som gjør at samarbeidet oppleves smidigere nevner hun følgende mulige forklaringer:
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
