Gjennom prosjektet "Bostad först" i Helsingborg by fikk 19 hjemløse personer egen leilighet. Personene hadde i gjennomsnitt vært hjemløse i 8 år, de hadde kjent rusmiddelavhengighet over flere år og i de fleste tilfeller også psykiske problemer. På forholdsvis kort tid bedret livssituasjonen deres seg på flere områder. Dette kommer fram i prosjektets sluttrapport.

Voksende samfunnsproblem

I 2012 var cirka 34 000 mennesker hjemløse i Sverige (Socialstyrelsen). Det har skjedd en kraftig økning av hjemløshet  siden starten av 1990-tallet, da kartlegging av hjemløse i Sverige begynte. 

Gruppen hjemløse har også endret karakter. Før dreide det seg i hovedsak om menn med  rusmiddelavhengighet i storbyene, mens det i dag omfatter flere andre grupper i samfunnet. Hjemløsheten er heller ikke lenger bare et storbyproblem.

Tidlig ute

Helsingborg by var en av de første kommunene i Sverige som startet med Bostad först  (som er det svenske navnet på Housing first) i september 2010. Tanken med Bostad först er at alle mennesker trenger et trygt hjem for å kunne ta tak i sin livssituasjon /-problemer. Og at bolig er en menneskerett, uten at  hjemløse mennesker må underordne seg kontroll og krav på behandling for å få et sted å bo.

I starten av mai 2013 hadde 19 personer fått leilighet gjennom prosjektet - 7 kvinner og 12 menn i alderen 22 til 67 år. I gjennomsnitt hadde de vært hjemløse i cirka 8 år. Samtlige hadde kjent rusmiddelavhengighet med varighet fra 7 til 40 år, og i de fleste tilfeller i kombinasjon med psykiske problemer. Hoveddelen av personene hadde i barndommen vært plassert i fosterhjem og barnehjem. Flere hadde sonet fengselsstraffer. Og majoriteten hadde vært igjennom psykiatrisk behandling.

Alle, unntatt en, hadde tidligere arbeidslivserfaring fra områder som for eksempel pleie- og omsorgsyrke, byggebransje, skogbruk og landbruk. I de fleste tilfeller var erfaringer med jobb langt tilbake i tid, og ingen av personene hadde hatt jobb mens de var hjemløse.

Deltagelse i prosjektet var ikke helt kravløst; metoden Motiverende Intervju (MI) ble brukt for å undersøke om den hjemløse personen var motivert til å forsøke endre på livet sitt. Personene fikk en prøvetid på leilighet i to år før de fikk ordinær leiekontrakt, og i løpet av denne perioden måtte de ha kontakt med prosjektteamet minst en gang i uka (men ingen krav til behandling).

Forbedring av livssituasjon

Den største forandringen for personene i prosjektet omfattet deres rusmiddelavhengighet. En tredjedel oppnådde en rusfri hverdag, og de resterende oppnådde reduksjon i sin avhengighet.

For de fleste skjedde det også en forbedring/endring av deres sosiale relasjoner. Når de selv var hjemløse, møtte de i hovedsak andre hjemløse. Men etter at de fikk egne hjem kom de i  kontakt med mennesker som ikke var hjemløse og/eller var rusmiddelavhengige. Flere av personene i prosjektet fikk også gjenopptatt eller forbedret relasjonene til sine barn, foreldre og andre pårørende.

Flere av de involverte i prosjektet begynte å ta tak i egne helseproblem som f eks tannhelse, og noen begynte også å mosjonere regelmessig.

Personenes økonomiske situasjon bedret seg noe selv om de fleste fortsatt hadde en veldig lav inntekt. Dette skyldtes delvis redusert rusmiddelavhengighet, men først og fremst gjennom det å ha et eget hjem  fikk de mulighet til å planlegge egen økonomi, samt skaffe seg økonomisk oversikt.

Aktivitet og arbeid

Når det gjelder arbeid og aktivitet, så ble noen av personene i prosjektet involvert i meningsfull sysselsetning. Men for flere av de var mangel på sysselsetting et problem som påvirket livskvaliteten negativt. Etter mange år som hjemløs og med rusmiddelavhengighet var det svært  vanskelig å komme seg inn på arbeidsmarkedet. For flere av personene var dette noe som kunne være til hinder for sosial integrasjon og utvikling. Arbeidsmuligheter som kunne ivareta personenes sosiale, psykiske og fysiske kapasitet ville forbedret livskvalitet for flere av dem. Navnet Bostad först, antyder at det ikke bare handler om å gi hjemløse mennesker en bolig, men at det også må skapes andre muligheter som fremmer personens sosiale integrasjon.

Verdisyn hos ansatte var sentralt

Selv om livssituasjonene bedret seg på flere områder, så hadde flere av personene behov for mye støtte underveis. Dette handlet i stor grad om støtte og hjelp for å utvikle selvfølelse og selvtillit, som for mange var lav på grunn av skyld og skam fra tidligere livshendelser. 

For mange av personene var de ansatte i prosjektet en viktig støtte. En av de tidligere hjemløse uttalte følgende: "Man kan vare öppen, man kan vara ärlig och jag får ta tag i bit för bit vad jag själv vill bli bättre med...." Denne tilliten var avgjørende for at personene kunne være ærlige på om de følte seg syke, merket at de fikk tilbakefall eller hadde andre problemer. De ansatte anvendte her en empatisk, ikke-fordømmende og støttende holdning i sitt arbeide.

Innovativ løsning

Det fins internasjonale studier som viser at Bostad först er kostnadseffektivt sammenlignet med flere andre tjenester for hjemløse mennesker. Prosjektet i Helsingborg kostet cirka 120 svenske kroner per person i døgnet. Dette er vesentlig rimeligere enn andre former for støtte til bolig, som i Helsingborg gjennomsnittlig kostet 740 svenske kroner per døgn.

Før sluttrapport om dette prosjektet ble skrevet i mai 2013 var bonivået på 84 %. Dette er et meget godt resultat sammenlignet med internasjonale studier av Housing first.  Og dette er samtidig uttrykk for et velfungerende prosjekt.

Det er gjort mange forsøk på å utvikle metoder for å forhindre hjemløshet, men svært få av dem har skapt store forandringer for hjemløse mennesker, slik at de kunne få tilgang til ordinært boligmarked. En viktig årsak til dette er synet på hjemløse mennesker; Man har ofte tenkt at de  først må få behandling, som for eksempel å bli kvitt rusmiddelavhengighet, for deretter å kvalifisere seg for egen bolig.

Bostad först innebærer en ny måte å se på årsaker til - og løsninger av - hjemløshetsproblematikken, og kan derfor ses på som en sosial innovasjon.

Kilde:

Kristiansen, A. (2013) Utvärdering av Bostad först-prosjektet i Helsingborg. Slutrapport.