Den svenske studien blant 120 personer med alvorlige psykiske lidelser ble publisert i år. Den viser at IPS-deltakere fikk seg ordinært arbeid fem ganger raskere sammenlignet med deltakere i tradisjonell arbeidsrehabilitering. Flere beholdt også arbeidet lengre.
I artikkelen "Individual Placement and Support in Sweden - Randomized controlled trial" (Bejerholm, Areberg, Hofgren, Sandlund & Rinaldi, 2015) har man gjennomført et randomisert, kontrollert studie av Individuell Jobbstøtte (IPS) i Sverige.
Bakgrunnen er at det ikke tidligere fantes støtte for effekten av IPS, med ordinært arbeid som utfallsmål, for personer med alvorlige psykiske lidelser i Norden.
Totalt 120 personer med alvorlige psykiske lidelser deltok enten i IPS eller tradisjonell arbeidsrehabilitering. Det viste seg at IPS-deltakerne fikk seg ordinært arbeid fem ganger raskere enn deltakerne i tradisjonell arbeidsrehabilitering.
90 prosent av IPS-deltakerne ble integrert i arbeidslivet, studielivet eller andre integrerende kommunale tiltak, gjennom at de var med i prosjektet. For gruppen som mottok tradisjonell arbeidsrehabilitering, ble kun 24 prosent av deltakerne integrert i lokalsamfunnet på samme måte.
Bare 10-20 prosent av alle med alvorlige psykiske lidelser i Europa har tilknytning til ordinært arbeidsliv. I Sverige har kun åtte prosent av alle med alvorlige psykiske lidelser lønnet arbeid. 60 prosent er ikke involvert i noen form for strukturerte dagaktiviteter.
Personer med psykiske lidelser opplever ofte å både bli stigmatisert og marginalisert på det åpne arbeidsmarkedet.
46 prosent av IPS-deltakerne hadde også beholdt arbeidet 18 måneder etter at prosjektet hadde startet, mens kun 11 prosent av deltakerne i tradisjonell arbeidsrehabilitering hadde tilknytning til ordinært arbeid etter tilsvarende periode.
Funnene viser også at IPS-deltakerne jobbet mer over tid enn deltakerne i tradisjonell arbeidsrehabilitering.
Forfatterne konkluderer med at IPS er effektivt i svensk kontekst, når det kommer til arbeidsinkludering av personer med alvorlige psykiske lidelser - og ikke minst integrering av denne gruppen i lokalsamfunnet.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
