Uforløst kreativitet kan føre til mye ubehag. I boka «Finn din kreativitet» forteller profilerte kunstnere om hvordan man kan løse opp knutene og begynne å skape.
Stor idérikdom er en verdi. Det kan gi flotte resultater, om man klarer å bringe ideen videre. Men i mange tilfeller skjer ikke dette, og de gode ideene blir bare liggende.
Mange av oss har skjulte, kreative ressurser. Mennesker med enkelte psykiske plager har en større iderikdom enn andre, ifølge forskere. Tar man disse ressursene i bruk, kan det føre til mye positivt.
I boka «Finn din kreativitet» forteller 11 av våre beste kunstnere om hvordan de skaper sine verk. Vi får høre om hvordan Lars Lillo-Stenberg jobber med ideen som dukker opp, slik at det blir til en sang.
Anne B. Ragde forteller om hvordan hun skaper en roman ut fra en idé, og Håkon Bleken forklarer hvordan han går frem når han maler et bilde, fra A til Å.
Mannen som skrev «Vårsøg», Henning Sommerro, forklarer i boka hvordan han skilte seg ut fra de andre da han var liten. «-Jeg kunne blitt et mobbeoffer. Men musikken berget meg», sier han.
Sommerro hadde et talent han videreforedlet, og i dag er han en av våre mest kjente og kjære musikere.
Noen ganger kan stor kreativitet vokse ut av en vanskelig barndom.
«-Jeg hadde ikke kompiser, vokste opp helt alene», betror den suksessrike, svenske krimforfatteren Liza Marklund seg i boka. Hun forteller at det bare var i skrivingen hun følte seg hjemme. Og at det er slik fremdeles.
Geir Kaufmann, psykolog med spesialkompetanse på kreativitet, utfyller kunstnernes betraktninger.
-Forskning viser at bare 30 prosent av oss tar i bruk vårt kreative potensial. Mange av oss har en iboende kreativitet vi ikke bruker, og det er helt konkrete ting vi kan gjøre for å trene den opp, slår han fast.
I boka kommer Kaufmann, som er professor ved Handelshøyskolen BI i Oslo, med håndfaste råd for hvordan vi kan ta i bruk vår kreativitet på best mulig måte.
Slik at ideene våre ikke bare dør ut, men blir til noe konkret som gjør en forskjell. Enten det dreier seg om noe i privatlivet, på jobb eller i en annen sammenheng.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
