Musiker Henning Kvitnes, regissør Petter Næss og fotballmamma Berit Riise. Disse tre kjendisene hylles av NAPHA-blogger Odd Volden for å slå et slag for brukerperspektivet på rus- og psykisk helsefeltet.
Noen ganger kan det være interessant å lese aviser og magasiner ”på tvers” - for å se om det finnes noen tråder mellom de enkelte oppslagene.
I Dagbladets Magasinet 3. mars finner jeg en riktig ”på tvers-godbit”: Tre uavhengige oppslag vegg i vegg, om kjendiser som ikke er redde for å slå et slag for brukerperspektivet på rus- og psykisk helsefeltet.
Det ser altså ut til at vi kan finne brukeraktivister andre steder enn der vi vanligvis pleier å lete. Og siden det er Dagbladet som dokumenterer innsatsen, kan jo også NAPHA-bloggen være litt tabloid og gi aktivistene poeng for innsatsen og resultatene!
Berit Riise gjør opprør på psykiatrisk avdeling og får endret husordensreglene.
Fotballmamma Berit Riise er aktuell med bok. I boka forteller hun om hvordan hun ble banket opp gang på gang, og måtte lære seg å leve med trusler. Om hvordan hun forsøkte å flykte med deres to små sønner - uten hell. Om voldtekt. Om trusler og hatske tilrop fra folk i hjembyen.
I oktober 2004 lot Berit Riise seg frivillig innlegge på psykiatrisk avdeling.
-Alt var bare svart, og jeg husker ikke noe før åtte døgn seinere. Jeg følte meg misforstått og uthengt. Jeg møtte ikke veggen. Jeg kolliderte med et vogntog. Front mot front. I høy fart. Jeg ble totalt smadret.
-Hvordan kom du deg opp igjen?
-Jeg fikk en bekreftelse på at det var litt av den gamle Berit Riise igjen i meg, da de fra min avdeling ble nektet å bruke terrassen for å røyke. Vi ble henvist til plassen foran inngangen.
-Saken er den at hovedinngangen til sykehuset ligger bare tretti meter unna. Men du står ikke der, hvis du er innlagt på psykiatrisk, hvor alle som kommer og går kan se deg. Det får være grenser for hvilke ekstra belastninger man skal akseptere.
Petter Næss tar =Oslo til de skrå bredder, og gjør sykdom og sosial nød til kunst.
I spalten ”Goddag” finner vi regissør Petter Næss. Han er aktuell med en urpremiere på et teaterstykke og en verdenspremiere på en film. Jeg konsentrerer meg om det Næss og intervjueren sier om teaterstykket:
-Du har tatt historiene fra rusmisbrukernes eget magasin, =Oslo til teaterscenen. Hvorfor?
-Fordi magasinet er stappfullt av dramatiske, tragiske, melankolske, absurde og morsomme historier, artikler og intervjuer som har noe å formidle.
-Hva mener du når du kaller det et verdighetsprosjekt?
-Selve ideen med magasinet =Oslo er jo i grunnen det. Det gir folk som kanskje ellers ikke blir hørt et sted å formidle sine tanker og få dem på trykk. Og i tillegg gir det dem muligheten til å selge et produkt som er bra.
-Har du fått konsulenthjelp av folkene som kjenner denne hverdagen på kroppen?
-Absolutt. Folk er veldig stolte over at vi lager teater av historiene deres. At de bokstavelig får satt lys på seg. Både tekstforfattere, magasinselgere og ikke minst redaksjonen i =Oslo har vært utrolig sjenerøse og hjelpsomme.
Henning Kvitnes tar et oppgjør med alkoholforherligelsen i vinspaltene.
Siste mann ut er Henning Kvitnes. Han har vært anerkjent musiker i noen år nå. Men alkoholiker er han resten av livet.
-Jeg har liksom ikke giddi å snakke om dette, for det er ikke interessant for folk, men det er lite debatt rundt alkoholmisbruk. Se bare hvor lite det står i avisene. Det skrives side opp og side ned om den skadelige røykinga, mens alkoholen forherliges gjennom egne vinsider. Det er et av de største sosiale problemene vi har, men det behandles ikke sånn. Alkohol er et jævlig oppskrytt rusmiddel.
-Det som er dramatisk er alle som sliter, alle som er plaga av det i samfunnet. Folk som lider av skadene etter andres alkoholisme.
Kvitnes fulgte selv et privat avrusningsopplegg, basert på Minnesota-modellen der tidligere misbrukere jobber som terapeuter.
-Det er den største seieren jeg har opplevd noen gang. Den viktigste også.
-Å kvitte seg med alkoholismen, spør intervjueren.
-Nei, jeg har ikke kvitta meg med den. Jeg er fortsatt ikke alkoholiker, jeg drikker bare ikke i dag.
Dette blir ikke lett! Hvilke kriterier skal man bruke? Hvordan skal kandidatenes styrker og svakheter vektes? Men jeg kan jo ikke stikke av med halen mellom beina når en million NAPHA-følgere venter spent på avgjørelsen. Så derfor, tam-tara-tam; Here Is The Desicion Of The Jury:
På en sterk tredjeplass finner vi Petter Næss. Næss har gjort det en hver sann kunstner bør gjøre i solidaritet med dem som betaler prisen for popen. Et eksempel til etterfølgelse! Selv om =Oslo ikke er en brukerorganisasjon, er det et organisert miljø som har stor legitimitet, og Næss skal ha stående applaus for dette samarbeidet.
Når Petter Næss ikke når helt opp denne gangen, er det fordi det er flere som gjør liknende saker for tida. Men tommelen opp for Petter`n!
På andreplass, i knivskarp konkurranse med de to andre kandidatene: Henning Kvitnes! Kvitnes får andreplassen for følgende utsagn: -Alkohol er et jævlig oppskrytt rusmiddel.
Å være rocker og snakke ned alkohol - det krever sin mann. Henning Kvitnes er langt fra den første musikeren som har kuttet vanen, men de fleste i musikkmiljøet holder en lavere profil.
Å gå ut mot en slapp offentlighet og slappe avisredaksjoner er å vise solidaritet med alle som sliter med alkoholproblemer. Henning Kvitnes viser andre steder i intervjuet til arbeiderreferanser: Kanskje det er solidariteten fra det miljøet Kvitnes trekker på? Godt jobba, Kvitnes!
Berit Riise!! Hvor vanskelig dette enn var: Når juryen skulle finsikte kandidatene, var det likevel ingen tvil:
Å få endret husordensreglene på psykiatrisk avdeling mens du selv er pasient på avdelingen - det har hittil vært sett på som helt uoppnåelig, selv i de mest radikale og optimistiske brukermiljøene.
Vi regner derfor med at Mental Helse Møre og Romsdal allerede er i gang med arbeidet for å få reist en statue av Berit Riise utenfor sykehuset.
Men alle har forbedringspotensial: Neste gang Berit Riise møter en trailer front til front og trenger en ny tur på psykiatrisk, må hun ta det siste skrittet og stille seg opp utenfor inngangen og rope og vinke til alle kjente! Det er selvsagt ikke flauere å være innlagt på psykiatrisk avdeling enn på andre sykehusavdelinger, tøysejenta!
NAPHA-bloggen gratulerer våre nye brukeraktivister på det hjerteligste, og lar Henning Kvitnes og Koret på Botsen runde av med Harde tider.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
