-I 2033 er de fleste psykisk helsetjenestene lokalisert på ordinære arenaer, som barnehager, skoler og arbeidsplasser, skriver NAPHA-blogger Odd Volden.
Jeg hadde opprinnelig tenkt å rubrisere dagens blogginnlegg som science fiction, men ved nærmere ettertanke skjønner jeg at det neppe tilfredsstiller kriteriene. Innlegget er vel sjangermessig mer i slekt med scenariemetodikken.
Tanken på å gi et framtidsbilde av psykisk helsefeltet kom da Amaliedagene inviterte til debatt på Litteraturhuset i Oslo 22. august i år: Psykisk helsetilbud om 20 år - hva kommer etter sykdomsmodellen? Jeg var invitert til å sitte i panelet. Her er mitt innledende innlegg:
Vi vil ha universell utforming for psykisk helse på alle arenaer. Vi vil ha tilrettelegging og tilgjengelighet. Vi vil være fullverdige borgere, uansett helsetilstand og funksjonsnivå.
Hvis funksjonstapet er stort, vil vi ha brukerstyrte personlige assistenter, slik mennesker med nedsatt fysisk funksjonsevne har.
Vi finner oss ikke lenger i å være ”de andre”, ikke noen steder, og siden vi er på Litteraturhuset; særlig ikke i kunsten og i kulturkjaset i avisene.
Vi krever at forfattere, filmskapere og kulturjournalister leser menneskerettighetsreglene i CRPD, og begynner å behandle oss med samme respekt som de behandler etniske og seksuelle minoriteter og andre grupper som er eller har vært undertrykt.
Vi vil ut av det paternalistiske og kneblende paradigmet vi fortsatt blir fastholdt i. Det holdt ikke at de ”kronisk friske” slapp oss ut av asylene de en gang puttet oss inn i. De må tørre å ønske oss velkommen tilbake også, på ordentlig vis, selv om det skulle bety at vi en vakker dag overtar hele butikken.
Og det kommer vi før eller senere til å gjøre.
Men la oss legge dagens krav bak oss for en stund. La oss tenke oss psykisk helsefeltet 20 år fram i tid.
Her er derfor en kort rapport fra 2033:
I 2033 feirer vi 10-årsjubileet for fjerningen av Lov om psykisk helsevern.
I 2033 har vi langt flere psykologer og lavere terskler for å nå dem. Det begynte å bli bra rundt 2020, men vi måtte jobbe hardt for å få psykologene ut av psykoterapimodus og inn i psykisk helsearbeidermodus.
Det var ikke for ingenting at enkelte psykologer på 2010-tallet kalte sin egen fagforening for ”den lille legeforeningen”. Men den såkalte Valla-fraksjonen, oppkalt etter kommune- og brukerresponspionèren Birgit Valla, vant heldigvis fram til slutt.
I løpet av året, altså 2033, vil vi nå målet om at 25 prosent av stillingene på feltet skal besettes av erfaringskonsulenter. Erfaringskompetanse.no, som i 2030 passerte 100 ansatte, driver flere utdanningsløp for erfaringskonsulenter, i samarbeid med alle landets universiteter og høgskoler.
Erfaringskonsulentene har siden 2015 vært organisert i EFO - Erfaringskonsulentenes Fellesorganisasjon, men det ble i fjor satt i gang en prosess med henblikk på å fusjonere EFO og NFPH innen 2037.
I 2017 begynte for alvor alle som hadde tatt videreutdanninger og mastergrader i psykisk helsearbeid å organisere seg i NFPH. På den måten har de sørget for bedre arbeidsvilkår for seg selv, og bedre tjenester for brukerne.
Nå, i 2033, har vi nesten like mange masterkandidater i psykisk helsearbeid, eller dialogpartnere som de kalles i praksisfeltet, som vi har psykologer.
Nevrosporet, som var veldig varmt mellom 2008 og 2020, viste seg å være like unyttig for praksis som det meste fra biofronten de forrige hundre årene.
Dette var på mange vis et definerende øyeblikk for myndighetene: Selv ikke politikere og byråkrater kan i lengden fortsette å dele ut konsesjoner til folk som aldri klarer å levere på bestillingene.
I 2033 går derfor dialogen og likemannsarbeidet alltid forut for utredningen og diagnostiseringen. Samvær er viktigere enn samtale. Nettverk og grupper er regelen, individualbehandling er unntaket.
Partiet De grønnes enorme framgang, som begynte ved valget i 2013, har gjort at det å ikke være i jobb, og på den måten bidra til lavere forbruk, har blitt sett på som positivt.
Sammen med uføreloven, som trådte i kraft 1. januar 2015, der en fleksibel og enkel avkortningsordning for dem som kunne utnytte restarbeidsevnen ble innført, bidro dette vesentlig til det såkalte ”borgerlønnforliket” i 2027.
Stigmatiseringen av mennesker med psykososiale funksjonsnedsettelser opphørte for godt rundt 2025. Den vesentligste årsaken til dette, i tillegg til miljøkrisa og borgerlønna, er nok Arnhild Lauvengs mangeårige virke som profilert spaltist i Dagbladet, og Linda Bostrøm Knausgårds innsats som leder for Litteraturhuset i Oslo, en jobb hun overtok etter Aslak Sira Myhre i 2018.
I 2033 ser skolene og arbeidslivet helt annerledes ut enn de gjorde i 2013. Helsesøster sitter ikke lenger under trappa i kjelleren og tar i mot fortvilte elever i løynd. Det er ikke lenger birkebeinerne og fotballfrikene som styrer morgenmøtene og lunsjsamtalene.
I 2033 er det å reflektere over sin psykiske helsetilstand og sine eksistensielle og sosiale utfordringer sammen med medelever, kollegaer, familie og venner en helt hverdagslig sak. Ingen blir lenger ledere uten god innsikt i dialogisme og gruppedynamikk.
Kristine Hasunds banebrytende arbeid med samtalesirkler i barnehager har medført at alle fra barnsben av er vant med å kjenne signalene fra kropp og sinn, og i stand til å finne sin rettmessige plass i et hvert fellesskap.
I 2033 er de fleste psykisk helse-tjenestene lokalisert på ordinære arenaer, som barnehager, skoler og arbeidsplasser
Jeg runder av denne lille rapporten fra 2033 med historien om Fotballklubben Brann. Klubben fikk sine femten minutter i rampelyset verden over, da de i 2018 åpnet psykisk helsesenter på klubbhuset for spillere, trenere og supportere, etter at de de to foregående årene hadde rykket ned fra Eliteserien til 2. divisjon.
Brann har fortsatt ikke rykket opp i Eliteserien igjen, men etter at psykisk helsesenteret ble etablert synger bergenserne ikke lenger så ofte ”Vi e de beste, heia Brann!”. Nå synger de like gjerne ”nei, det gjør´ kje nokke det” når de taper.
Et godt eksempel på hvor fint vi kan ha det sammen når etikken overstyrer de primitive driftene.
Selv om vi er enige om at dagens blogginnlegg ikke er science fiction, tar vi likevel sjansen på å avslutte med å anbefale musikk til science fiction-filmer fra 1950-tallet.
I tråd med ideologien om tilrettelegging: En liten advarsel til deg som har lett for å bli engstelig eller psykotisk: Dette er kanskje ikke musikken for deg, i hvert fall ikke hvis du har en dårlig dag.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
