I det som blir siste blogginnlegg fra Odd Volden på napha.no - i hvert fall på en stund - lanserer han ideen om en nasjonal utdanning som skal sikre at brukere av psykisk helsetjenester i større grad brukes som en ressurs.
De tre forrige naphablogginnleggene mine har hatt det til felles at de på ulikt vis og i ulik grad har handlet om overgangen fra å være naphablogger til å bli napha-artikkelforfatter.
Det er viktig for bruker- og erfaringsperspektivet å være bevisst på at det finnes ulike posisjoner å operere i, ulike funksjoner, roller og stillinger å inneha, ulike sjangere å skrive i, og ulike flater å publisere på.
Om vi kun forholder oss til termer som ”brukermedvirkning”, ”psykisk helsevern” og ”kommunale omsorgstjenester”, blir dette omtrent usynlig. Om vi beveger oss innenfor den mye større rammen av ”psykisk helsefeltet”, blir det mye lettere å få øye på.
Ikke minst historisk, enten vi er mest opptatt av de lange linjene eller psykisk helsefeltets samtidshistorie, er det klart at den norske pasient[i], bruker, brukerrepresentant, erfaringsformidler og erfaringskonsulent i 2015 befinner seg på en annen planet, sammenlignet med ”før”, enten ”før” operasjonaliseres til 1990 eller 1890.
Men like lite som noe kommer av seg selv, fastholder det seg selv. Vi kan surre bort store gevinster på kort tid om vi ikke er oppmerksomme.
Jeg er kommet i den alderen hvor gleden ved å lese historie melder seg for alvor. Jeg leser like usystematisk på dette området som jeg gjør ellers, men en ting slår meg like sterkt, uansett hvilken tidsepoke jeg beskjeftiger meg med: Det er ufattelig så mye tid og krefter som har gått med til vekselvis å angripe og forsvare land og riker opp gjennom historien!
En av bøkene jeg har gitt meg i kast med det siste året, handler om kongedømmer som er blitt borte. En enkel lærdom vi kanskje kan trekke, er at en nasjon eller en styreform aldri er sterkere enn det siste slaget eller den siste alliansen tilsier.
Enten man er hærsjef, idrettstrener, brukerrepresentant eller erfaringskonsulent: En høyde som er tatt, er en høyde som må holdes. Den som ikke følger med på det som skjer, risikerer å smøre seg bort og miste posisjonen nærmest over natta. Den som tror at man kan hvile lenge på laurbærne, vil oppdage at det fort kan bli mye hvile og lite laurbær.
Siste natt med gjengen (originaltittel: American Grafitti) fra 1973 er en film jeg så første gang som tenåring. Den skildrer den siste sommernatta i en amerikansk småby i 1962, den siste natta før voksenlivets krav for alvor overtar for det ubekymrede ungdomslivet.
Jeg skal ikke gjøre mye ut av parallellen til mitt, på ubestemt tid, siste blogginnlegg for NAPHA. Men det er litt vemodig. Det blir rart å ikke ha denne kanalen ut til resten av brukerbevegelsen og til alle tjenesteyterne der ute.
Det kan noen ganger være litt overveldende å tenke på at man for fremtiden bare skal skrive artikler på psykiskhelsearbeid.no. Men det gir samtidig nye muligheter. Det er kanskje en tid for å kaste fram ideer og å stille krav, og en tid for å utdype og bygge opp under forslag. Nå er det i større grad det siste jeg skal konsentrere meg om.
Jeg runder likevel av bloggingen med et siste forslag. Det er mitt forslag slik det foreligger nå, men det er inspirert av tidligere prosjekter og utviklingsarbeid på feltet, samt av parallelle prosjekter på andre felt, ikke minst om vi går tilbake til perioden 1850-1980[ii].
Brukerperspektivet og brukerbevegelsen har altså erobret mange høyder de siste årene. Vi er representert i et utall av sammenhenger på feltet. Vi sitter i råd og utvalg. Vi utvikler og designer tjenester. Vi sitter i redaksjoner. Vi debatterer. Vi skriver og underviser. Vi deltar i forskning.
Men hvordan sikrer vi at vi ikke mister noen av disse høydene?
Mine svar er i dag først og fremst rekruttering og utdanning. Min drøm er at det om få år skal være mulig å gå fra lidelse til ressurs i en helt annen skala og mye mindre tilfeldig enn det som er tilfellet i dag.
Min drøm er at alle mennesker skal ha et like godt språk for og like gode kunnskaper om psykisk helse og stimuleringen av denne som om fysisk helse og fysisk trening, fra barnehagen til sykehjemmet.
Min drøm er at alle som erfarer psykiske problemer umiddelbart skal få i hånden en katalog over alle muligheter som finnes, fra ”enkel behandling and that´s it”, via undervisning om alt som finnes av forståelsesformer og tjenestetilbud på feltet, til karriereplaner og utdannelse for den som ønsker å virke som brukerrepresentant, erfaringsformidler eller erfaringskonsulent.
For et kvart århundre siden studerte jeg læreplanteori på Blindern. Jeg husker ikke all verden av det, men jeg får et bilde av noen aktører, elementer og prosesser for mitt indre øye når jeg tenker på det.
Jeg har i blant tenkt på at det kanskje i større grad er historiske tilfeldigheter enn empiriske fakta som gjør at psykisk helsetjenester fortsatt er så er rotfestet som de er i medisin, psykologi og omsorgsfag, og ikke i pedagogikk og sosialfag. Det er i hvert fall ikke åpenbart at det finnes klare grenseoppganger mellom psykoterapi, veiledning, undervisning, psykoedukasjon, LMS-kurs, gruppeterapi og gruppearbeid.
Jeg tror derfor at om vi hadde ”startet på nytt” og redesignet tjenestene på psykisk helsefeltet i dag, ville undervisning og veiledning hatt en mye mer fremtredende plass enn det som er tilfelle i dag.
Jeg tror ikke vi kommer utenom en slik omdefinering, selv om den sikkert ville møte mye motstand fra leger, psykologer og sykepleiere. Det er mange som har sterke interesser, ikke minst økonomisk, av at psykisk helsefeltet fortsatt skal styres av de gamle herskerne.
Men kampen om læreplanene er ikke over: Det er en kontinuerlig kamp, selv om ikke alle slag får like mye oppmerksomhet til en hver tid.
I resten av dette innlegget skal jeg konsentrere meg om en læreplan som også kan utvikles innenfor rammene av dagens strukturer. Vi trenger nemlig sårt og snart en læreplan og en utdanning for brukere, brukerrepresentanter, erfaringsformidlere og erfaringskonsulenter.
I mitt hode heter denne utdanningen Fra lidelse til ressurs. Det signaliserer at alle brukere som ønsker det, skal kunne gå ”tørrskodd” fra sine første møter med tjenestene til roller som brukerrepresentanter, erfaringsformidlere og erfaringskonsulenter. Læreplanen og utdanningsløpet for Fra lidelse til ressurs må være brukerstyrt, men gjerne utviklet og drevet i partnerskap med fagmiljøer.
For å ta det siste først, og for å være veldig konkret: Jeg ser for meg et samarbeid mellom erfaringskompetanse.no, Høgskolen Buskerud Vestfold, SEPREP og Mental Helse Ungdom. Disse kan både utarbeide læreplanen og drive utdanningen.
Studenter rekrutteres gjennom tjenestene, gjennom brukerorganisasjonene, på videregående skoler og i sosiale medier.
Utdanningen gjennomføres som en kombinasjon av individuell nettlæring, lokale grupper og regionale samlinger. Undervisningen og veiledningen vil ivaretas av rutinerte brukerrepresentanter, erfaringsformidlere og erfaringskonsulenter, supplert av ansatte ved høgskoler og universiteter, fagutviklere, tjenesteytere, tjenesteledere og byråkrater.
Gruppebesvarelser og individuelle besvarelser på ulike nivå leveres i form av tekster tilpasset malene til psykiskhelsearbeid.no, Dialog - Bulletin for SEPREP, Tidsskrift for psykisk helsearbeid og Tidsskrift for Norsk Psykologforening.
Modulene 2 og 3 starter med repetisjon av foregående modul, og refleksjon over individuelle prosesser og gruppeprosesser så langt i utdanningsløpet.
Den første modulen må være knyttet til den enkelte students forståelse av eget liv og egen helse og lidelse. Her kan man, som del av modulen, bruke allerede eksisterende kurs, som Et friskere liv, eller andre LMS-kurs. Denne modulen gjennomføres lokalt, og går over et semester.
Innslaget av teori bør være lite i denne modulen: Den har primært til hensikt å føre studenten fra individuelt lidelsestrykk og individuell pasientstatus til å se seg selv som en del av et felt og et studentfellesskap, med nye verktøyer og nye forståelsesformer.
I denne modulen får studentene informasjon om videre muligheter for habilitering, behandling, rehabilitering og selvutvikling, om de andre modulene i utdanningene, og om muligheter for organisasjonsmedlemskap og tillitsverv, ulike former for erfaringsformidling og ulike stillinger for erfaringskonsulenter.
Modul 1 avsluttes med en tekst, skrevet av studenten selv, eller framkommet gjennom intervju med studenten, til erfaringskompetanse.no’s kunnskapsbase.
Denne modulen gjennomføres delvis lokalt (to samlinger), delvis regionalt (en samling) og delvis nasjonalt (en samling). Modulen er todelt og går over to semestre.
I denne modulen får studentene en innføring i psykisk helsefeltets historiske og samtidige aktører, strukturer og prosesser. Noen temaer:
2.a. Introduksjon til psykisk helsefeltet: Psykiske lidelser i ulike kulturer, historisk og samtidig. Psykiatriens historie. Legenes, psykologenes og sykepleiernes forståelsesformer og innsatser. De sosialfaglige perspektivene. Fra psykisk helsevern til psykisk helsefeltet. Fra psykiatri til psykisk helsearbeid. Lovverk og politiske føringer. Samhandling.
Ulike former for kunnskap: Vitenskap, kliniske erfaringer og brukerkunnskap. Det sosiopsykobiologiske paradigmet. Forskning. Diagnostikk. Forløpslinjer.
Utdanningsløpene. Kompetansesentre og andre ressurser. Tidsskrifter og magasiner. Andre formidlingsplattformer.
Psykisk helsefeltet på 2010-tallet. Psykisk helse på alle arenaer. Psykisk helse i det offentlige rom. De gode eksemplene.
2.b: Brukerperspektivet: Brukerperspektivet - eldre og mer gjennomgående enn vi tror. Nasjonale føringer. Brukerperspektivet i det statlige og kommunale planverket.
Den idealtypiske forbrukerinteresse. Brukerbevegelsen. Brukerorganisasjoner og brukerorganisering. Erfaringsformidling. Erfaringskonsulenter.
Brukerrepresentantenes, erfaringsformidlernes og erfaringskonsulentenes funksjoner, roller og utfordringer.
Tjenesteutvikling og tjenestedesign. Rettighetskamp og brobygging.
Brukerperspektivets mål og strategier.
Modul 2 avsluttes med en tekst til psykiskhelsearbeid.no eller Dialog
Opptak til del 3 forutsetter at studentene kan dokumentere relevante verv, engasjementer eller stillinger tilknyttet brukerperspektivet på psykisk helsefeltet.
Denne modulen går over to semestre, med to regionale og en nasjonal samling.
Modulen tar utgangspunkt i de ulike funksjonene brukerrepresentanter, erfaringsformidlere og erfaringskonsulenter kan ha. Disse ble introdusert i modul 2, men blir utdypet i 1. semester av modul 3. De ulike funksjonene samordnes i fire grupper:
1. Interessekamp
2. Formidling
3. Tjenestedesign
4. Forskning
Studenten velger en av disse gruppene i 2. semester. Modulen avsluttes med en tekst relatert til et tema fra den valgte gruppa. Teksten søkes publisert i Tidsskrift for psykisk helsearbeid eller Tidsskrift for Norsk Psykologforening.
Jeg har altså valgt å servere et veldig konkret forslag. Det går selvfølgelig an å gjøre dette på mange andre måter, med et annet innhold, med andre strukturer, med andre undervisningsformer og med andre aktører.
Et forenklet alternativ, i hvert fall på noen områder, er åpne opp utvalgte forelesninger og seminarer ved videreutdanningene i psykisk helsearbeid for borgere med brukererfaring fra psykisk helsefeltet.
Uansett; la oss nå se om noen tar opp tråden . En måte å komme videre på, kan være
a) å spre dette blogginnlegget til alle som man tror kan ha interesse av og som kan være aktuelle for en slik utdanning, og
b) at alle dere som synes disse tankene er spennende, sender en e-post til styret i erfaringskompetanse.no, ved styrets sekretær (og daglig leder) Hilde Hem - hilde@erfaringskompetanse.no - og ber styret om å ta initiativ for å sette i gang en utdanning som nevnt i dette blogginnlegget.
Enkeltideer er viktige, men det er som oftest påtrykket fra mange som gir resultater. Vi må passe på så ikke brukerperspektivets viktigste organisasjoner og institusjoner i praksis blir styrt av en liten elite av tillitsvalgte, brukerrepresentanter, erfaringskonsulenter og ”progressive fagfolk”.
Vi er alle ansvarlige for at de demokratiske prosessene er reelle, oversiktlige og smidige. Organisering, kunnskap og utdanning er sentrale virkemidler i et hvert levende demokrati.
Jeg oppfordrer derfor alle som leser dette til å engasjere seg i kampen for en nasjonal utdanning for brukere, brukerrepresentanter, erfaringsformidlere og erfaringskonsulenter på psykisk helsefeltet.
Vi er mange, vi blir flere, og vi gir oss aldri!
Jeg takker for meg på naphabloggen ved å anbefale dagens musikalske, som er Keith Jarrett med Blame It on My Youth.
[i] Her vil kanskje noen innvende at så lenge vi har behandlingskriteriet i lovverket, hjelper det ikke hvor mye som er forandret på andre områder. Det er i så fall en innvending jeg har stor respekt for.
[ii] Jeg tenker først og fremst på Frank Grude og hans visjonære utviklingsarbeid rundt Brukerskolen. Dette er beskrevet i Grudes bok Medaljevinnerne...(Grude kunnskapsformidling, 2012), side 140-151). Mer overordnet blir man selvfølgelig inspirert av de utallige andre sosiale bevegelser, nasjonalt såvel som internasjonalt, som siden 1800-tallet har utviklet og drevet kursvirksomhet og utdanningsløp for å sikre rettighetene til, bedre levekårene for og lette inkluderingen av den aktuelle gruppas medlemmer i samfunnet.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
