Mental Helse mener det trengs en mer helhetlig og samordnet behandling.
Mange ruspasienter har behov for hjelp innen psykisk helsevern i tillegg til rusbehandling, men få av dem har fått et sånt tilbud.
Helsedirektoratet kan nå for første gang presentere tall som sier noe om omfanget:
I 2009 fikk om lag 6300 ruspasienter også behandling innen psykisk helsevern. Det utgjør en tredejdel av det totale antallet ruspasienter.
Helsedirektoratets nye rapport om rusbehandlingstilbudet i Norge viser at det var flest unge menn som fikk behandling innen psykisk helsevern i tillegg til rusbehandling.
Så mye som 45 prosent av pasientene mellom 18-22 år fikk behandling begge steder.
Under 20 prosent av de eldste pasientene fikk et sånt tilbud.
- Vi vet at det er en sterk sammenheng mellom ruslidelser og psykiske lidelser, sier avdelingsdirektør i Helsedirektoratets avdeling for psykisk helsevern og rus, Arne Johannesen, til egne nettsider.
Han mener tallene i rapporten viser at det er et samarbeid mellom de to sektorene.
- Noe som igjen kan gi et mer helhetlig behandlingstilbud for pasienter med behov for integrert behandling, understreker Johannesen.
Behovet for en mer helhetlig og samordnet behandling blir også påpekt i en fersk høringsuttalelse fra Mental Helse.
Den gjelder Helse- og omsorgsdepartementets "Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandlinmg og oppfølging av personer med samtidig rus- og psyskiske lidelser".
"Det er viktig at behandling for rusmiddelbruken sees i sammenheng med psykiske helseproblemer," heter det i uttalelsen.
Mental Helse legger særlig vekt på behovet for et bredt spekter av tjenester, tverrfaglig kunnskap og brukermedvirkning.
Den nasjonale retningslinjens kapittel om brukermedvirkning må ifølge uttalelsen løftes fram som et av de viktigste kapitlene, "fordi brukermedvirkning i samspill med faglig kompetanse er en avgjørende faktor for å lykkes".
Det pekes ellers på at retningslinjen er svært diagnosepreget, mens Mental Helse mener at det viktigste er å se og prioritere menneskenes funksjonsnivå.
Helsedirektoratets rapport har fått Helse- og omsorgsdepartementet til å sende ut en pressemelding med overskriften "Flere ruspasienter får også psykisk helsehjelp".
- Det viser at regjeringens satsing nå gir resultater, sier statssekretær Robin Kåss i pressemeldingen.
Han lover at arbeidet skal følges opp, og viser til krav de har stilt til de regionale helseforetakene: Alle pasienter som henvises til behandling for sin rusmiddelavhengighet skal også vurderes for behov for hjelp innen psykisk helsevern.
Alle er ikke like imponerte over det som er oppnådd på dette feltet, og stiller seg kritiske til at det nå skal være flere ruspasienter som får psykisk helsehjelp.
I en kommentar til et oppslag om saken på Norsk psykologforenings nettsider, vises det til at 2009 er første året disse opplysningene er registrert og at man derfor ikke har tilsvarende tall å sammenligne med.
På departementets egen Facebook-side har en leser lagt inn følgende kommentar til meldingen om at flere pasienter også får psykisk helsehjelp:
"Jasså? mangler litt på at alle er fornøyde med den jobben som gjøres, bl.a får mange mangelfull psykisk oppfølging i forbindelse med ritalinmedisinering, noe som utgjør 60% av behandlingen for adhd-diagnoserte pasienter..... blir ikke frisk av medikamenter alene nei....".
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
