- Alle mennesker er i livets elv, sier førsteamanuensis Eva Langeland ved Høgskolen i Bergen.

Hun snakker om salutogenese i teori og praksis på dagens miniseminar for NAPHAs ansatte og referansegruppe.

- I elven er det uansett motstand, så det er vår evne til å svømme i elven som utgjør vår helse, sier Langeland.

Metafor

Elven er en sentral metafor i den salutogene tenkningen, som dreier seg om å ta omgivelsene på alvor.

Salutogenese fokuserer på opprinnelsen til helse og står i sterk motsats til patogenese som søker å forklare hvorfor folk blir syke.

- Hele poenget er at helse er så mye mer enn sykdom og årsaker til sykdom, sier Langeland.

Sammenheng

Opplevelsen av sammenheng står helt sentralt i denne tekningen, ut fra troen på at vår opplevelse av virkeligheten bidrar til vår helse.

Det kjennetegner folk som har stor grad av helse at de opplever omgivelsene som begripelige, håndterbare og meningsfulle.

- Meningen er her den viktigste komponenten. Det at personen selv må være med på å forme egen utvikling på en sånn måte at det gir mening. Dette er selve drivkraften i denne måten å tenke på, sier Langeland.

Samspill

Hun er opptatt av at helse er et sampill mellom enkeltindivid og samfunn.

- Når vi driver med behandling er det viktig å fokusere på dette samspillet, sier Langeland og stiller spørsmålet:

- Hvorfor er vi som behandlere fortsatt så opptatt av symptomer, mens brukerne er mest opptatt av hvordan de har det i livene sine?

Ikke lettvint

Hun understreker at dette ikke er en sånn nå-skal-vi-være-glad-lek, der det gjelder å se bort fra problemene.

- Det er en grov forenkling, sier Langeland og peker på at salutogenese handler om å fokusere på ressurser og muligheter med utgangpunkt i at en person har et problem.

- Personen må selv være med på å tenke ressurser og muligheter. Dette er reell brukermedvirkning.

Terapiprinsipper

I en terapautisk sammenheng handler dette om å belyse personens mestringsevne ut fra fem terapiprinsipper:

1) Alle har grader av helse. Du kan både ha kjennetegn på psykisk lidelse og på psykisk helse, og det er mulig å kartlegge begge dele.

2) Å fokusere på personens historie og opplevelse istedet for på sykdommen.

3) Helsefremmende faktorer: Ulike mestringsressurser og opplevelse av sammenheng.

4) Belastninger er overalt i livet og kan potensielt være helsebringende. Passe belastning/utfordringer er gunstig for opplevelse av mestring.

5) Idealet i behandling er aktiv tilpasning til omgivelsene: Å lære å svømme i livets elv. Dette i motsetning til patogenese, som har som behandlingsideal å stille rett diagnose og gi rett behandling.

Samtalgegrupper

Langeland har skrevet en doktoravhandling om salutogenese, og jobbet spesielt med samtalegrupper basert på denne tekningen.

Opplevelsen av sammenheng har vært hovedmålet i disse samtalegruppene, og evalueringer viser at det virker: Deltakerne opplever nytte av å være med; bedre mestring og bedret psykisk helse.

Gruppene møtes 2,5 timer en gang i uka over en periode på 16 uker.

Opplæring

Der gis det en teoretisk innføring i salutogenese og andre støtteteorier. Det er praktiske øvelser og passende hjemmeoppgaver.

Hver gruppesamling starter med en runde der alle som vil kan si noe om hvordan de har det og hva de er opptatt av. Så avgjør de om noe skal utdypes av det som er tatt opp, før de har en samtale omkring et utvalgt tema.

Etter en kort pause er det samtale rundt et forhåndsbestemt tema og presentasjon av tema som tas opp neste gang, før samlingen avsluttes med at alle som vil kan si noe om hvordan de har opplevd det å være i gruppa.

Sjekkliste

Eva Langeland presenterer følgende sjekkliste for om man jobber i tråd med den salutogene tenkningen:

• Søker du virkelig etter ressurser som kan skape helse?
• Ser du personen eller gruppen du jobber med i den konteksten de er en del av, slik at du også kan fokusere på personen eller gruppen i samspill med sine omgivelser?
• Er du opptatt av hva som gir den enkelte trivsel og velvære? For eksempel med fokus på meningsfulle aktiviteter som gir den enkelte energi og motivasjon?
• Ser du personen som en aktiv deltaker slik at det blir et reelt samarbeid mellom personen og du som psykisk helsearbeider?
• Har du en opplevelse av sammenheng som gjør det mulig for personen eller gruppen å utvikle sin opplevelse av sammenheng?