Skeptisk til tidlig psykologhjelp

Skeptisk til tidlig psykologhjelp

Publisert: 17. august 2011.   Endret: 09. januar 2021

For overlevende fra Utøya kan ro og støtte fra familie, venner og omgivelsene i den første fasen være vel så viktig som psykologhjelp.

Minnemarkering, Aker brygge i Oslo

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Det mener Marit Skogstad, overlege ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI).

-For noen av de overlevende etter Utøya-tragedien er det riktig å vente med å ta i mot psykologhjelp, sier Skogstad til Dagens Medisin.

Sykeliggjøring

Hun mener det å koble inn profesjonell hjelp så tidlig kan bidra til en sykeliggjøring av de overlevende.

– Jeg er skeptisk til å koble inn psykolog eller andre fagfolk, særlig hvis hjelpen går på å få den traumeutsatte til å snakke om traume-erfaringene og beskrive følelsene sine, så tidlig etter 22. juli, sier Skogstad.

-Fire P-er

– Hvis det opprettes en profesjonell kontakt veldig tidlig, kan det lett bidra til å skape forventning om sykdom og en mulig dårlig prognose. Vi snakker om fire viktige P-er den første tiden etter en traumatisk opplevelse: Ikke patologiser - sykeliggjør, ikke psykologiser, unngå piller og ikke påtving profesjonell hjelp, sier Skogstad.

-Familie og venner viktigst

Ro, og støtte fra de nærmeste, er det viktigste nå, mener hun.

– Det viktigste i denne fasen er ro og støtte fra familie, venner og omgivelsene, og understreke at de sterke reaksjonene som slike ugjerninger avstedkommer, er en normal reaksjon på en unormal hendelse, sier Skogstad.

-Tilbake til hverdagen

Hun påpeker at enkelte av dem som overlevde terrorangrepet på Utøya har fortalt at de har takket nei til krisehjelp.

– Forskning har vist at det å komme raskt tilbake til hverdagen trolig gir best effekt når det gjelder å forebygge langvarige posttraumatiske reaksjoner, sier Skogstad til Dagens Medisin.

-Betenkelig å presse

Til napha.nosier Skogstad at de fleste klarer seg uten profesjonell hjelp. Hun støtter seg blant annet på rapporten Posttraumatisk stresslidelse og arbeidslivet, som STAMI har utarbeidet sammen med Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).

-Man skal la den traumatiserte få være i fred den første måneden etter et traume. Etter dette vil de fleste ha kommet seg. At man nærmest skal presse hjelpen på de berørte er betenkelig, sier hun.

Viser til USA-forskning

Hun viser til en spesialutgave av tidsskriftet ”American Psychologist” fra august i år, som tar for seg erfaringer ti år etter terroraksjonen mot World Trade Center i New York:

-Her sies det i klartekst at terapeutisk tilnærming forstyrrer den naturlige tilhelingsprosessen rett etter katastrofer. Særlig uheldig er det å påtvinge folk terapi, og frarøve dem kontakt med deres nærmeste som de mottar sosial støtte fra, noe man erfarte i forbindelse med orkanen ”Katrina”, sier Skogstad.

Medikamentell og kognitiv behandling

De som trenger profesjonell hjelp bør få dette etter at den første måneden har gått, mener hun.

-De som ikke kommer seg må få hjelp, men man må la det gå litt tid. Det kan da være snakk om både medikamentell behandling og kognitiv terapi, sier Marit Skogstad.

Marit Skogstad, overlege ved Statens arbeidsmiljøinstitutt.

Mer om

Nyheter

Les også

Publisert: 14/12/2012

Mer enn bare ord?

Publisert: 21/8/2015

Får folk i hus

Publisert: 24/8/2015

Bra nok for Birken

Publisert: 27/8/2015

13,5 mill til barn av foreldre som sliter

Publisert: 27/8/2015

Psykisk helse-show for folk flest

Publisert: 02/9/2015

Nytt hefte om selvhjelp

Aktuelt
Publisert: 12/3/2025
Arbeid og psykisk helse

Nyttig modell for kommuner som vil jobbe smart med folkehelse og ungdom

– Å samarbeide med Den norske Turistforening (DNT) var gull verdt for oss!