Raskt ut i jobb, så oppfølging der. Det er bedre enn det tradisjonelle løpet med langvarige forberedelser, mener arbeidsforsker.
-Internasjonal forskning viser at når målet er en lønnet jobb, så gir oppfølging fra en coach på en ordinær arbeidsplass bedre resultater enn skjermede tiltak og en mer gradvis tilnærming til arbeidslivet, sier forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI), Øystein Spjelkavik.
I tre år forsket Spjelkavik på såkalt Supported Employment, og la i vår fram rapporten "Supported Employment i Norden".
-Grunntanken bak Supported Employment er å få folk raskt ut i ordinært arbeid, for at de så skal følges opp der av en job coach, forteller Spjelkavik.
Metoden har sitt utspring i kampen for borgerrettigheter og likestilling for personer med funksjonsnedsettelser.
-Supported Employment er en reaksjon på at mennesker med funksjonsnedsettelser nesten utelukkende ble tilbudt sysselsetting utenfor det ordinære arbeidsmarkedet, sier Spjelkavik.
31. august holdt han foredraget "Styrker og svakheter i Supported Employment" under en konferanse i Drammen kalt "Arbeid og psykisk helse - hva virker?".
Til tross for de gode resultatene denne metoden har vist i en del land, så har den ikke ennå fått så stort gjennomslag i Norden.
-Både i Norge og de øvrige nordiske landene bruker man fremdeles ofte skjermede tiltak for å forberede mennesker med psykiske lidelser og andre utfordringer til arbeidslivet, sier Spjelkavik.
En forklaring mener han ligger i kompetansen til de som jobber med å bistå disse gruppene med å komme seg ut i arbeidslivet.
-Forskningsprosjektet vårt avdekket at de som er job coach i Supported Employment-lignende tiltak, både i Norge og de andre nordiske landene, ofte har en sosial- og helserelatert bakgrunn. De er eksperter på å jobbe med klienter, men mangler i stor grad trening i å samarbeide med arbeidsgivere, påpeker Spjelkavik.
De mangler såkalt inkluderingskompetanse, mener han.
Inkluderingskompetanse definerer Spjelkavik som en kombinasjon av sosialfaglig og arbeidsplassfaglig kompetanse.
-Det handler om å vite hvordan man kartlegger brukeres interesser, følger dem opp på ordinære arbeidsplasser, hvordan man finner fram til de riktige jobbene til dem, og ikke minst om å forstå hvordan arbeidsgivere tenker i forhold til denne målgruppen, hvilken bistand de trenger, og ha en god dialog med dem om hvordan man løser ulike utfordringer, sier Spjelkavik.
Hvem som tilbyr arbeidsrettede tiltak er også med på å forklare hvorfor man blir hengende etter i utviklingen, mener Spjelkavik:
-Ofte er de som har kontrakter med NAV om å tilby slike tiltak enten attføringsbedrifter, eller andre organisasjoner der målet om en betalt jobb i det ordinære arbeidsmarkedet i virkeligheten ikke står veldig sentralt, mener Spjelkavik, og legger til:
-Den type tilbud som NAV premierer, er slike som i all hovedsak ligger innenfor de mer arbeidsforberedende eller kvalifiserende tiltakene, mens det er lite fortjeneste å hente for dem som vil bruke tid og ressurser på oppfølging, tilpasning og opplæring ute på ordinære arbeidsplasser.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
