-Det er sammenheng mellom å oppleve å ha blitt krenket under behandling, og å ha narsissistiske trekk og voldelig atferd, sier forsker Marit Svindseth.
Svindseth er forsker og førsteamanuensis ved Høgskolen i Ålesund. I flere år har hun vært opptatt av hvordan man kan oppnå bedre dialog mellom behandler og bruker i psykisk helsearbeid, ved å prøve å forhindre at folk opplever seg krenket.
27.september deltok hun på seminaret "Respekt og verdighet i psykisk helsearbeid", arrangert av Høgskolen i Molde som en del av Forskningsdagene.
- Å minimere folks opplevelse av å bli krenket er viktig for å skape tillit og behandlingssamarbeid, sier Svindseth.
Av 186 pasienter hun har studert ved to psykiatriske akuttposter ved Ålesund sykehus, svarte drøyt halvparten at de hadde opplevd krenkelse. Hun har tidligere intervjuet 102 pasienter, og de nye analysene er i samsvar med funnene fra den gangen.
-Tallet er høyt, og resultatet av å oppleve seg krenket er ofte at man mister tilliten til behandlingsapparatet, sier Svindseth til napha.no.
En ny analyse av den siste spørreundersøkelsen viser dessuten en statistisk signifikant sammenheng mellom opplevd krenkelse, narsissisme og voldelighet.
-Jeg kan ikke påstå at det dermed er en årsakssammenheng, men det gir grunnlag for behandlingsapparatet til å være oppmerksom på opplevd krenkelse i forhold til å forutse voldelig atferd hos en pasient, understreker hun.
Hun mener det derfor er mye å vinne på å jobbe med de situasjonene som utløser krenkelse:
-En del av pasientene blir hentet med politiassistanse. De kan bli ført til sykehuset i politibil og også med håndjern. Dette er som regel sterkt krenkende, også fordi naboer eller andre ofte er vitne til hendelsen. Som en av pasientene sa: ”Jeg er jo syk, ikke kriminell”, poengterer Svindseth.
Hun mener det å tilrettelegge slik at pasienter får kommet med innspill om hvordan innleggelsen kan gjøres er å ta folk på alvor.
-Også personer som er sterkt psykotiske kan i mange tilfeller ha gode forslag til hvordan en situasjon kan løses, påpeker Svindseth.
Å bli truet til innleggelse er å igangsette tvang lenge før det er formelt bestemt, sier Svindseth.
-Lovens intensjon er at frivillighet skal forsøkes først, og det er ikke sannsynlig at trusler fremmer denne målsettingen, mener hun.
I tråd med egne tidligere funn fant hun også denne gangen sterkest sammenheng mellom tvangsbruk og opplevelsen av å bli krenket.
-Det ligger i sakens natur. Å bli hentet hjemme og tatt med mot sin vilje til en akuttavdeling er et veldig sterkt virkemiddel, sier Svindseth.
Svindseth trekker også frem tidligere internasjonal forskning, som viser at opplevd krenkelse har sammenheng både med manglende tillit til behandlingsapparatet (Lazare, 1987, Malterud & Hollnagel, 2007), med depresjon (Farmer & McGuffin, 2003) og med selvbilde.
-Det er også påvist at krenkelse er en følelse som huskes, både kognitivt, følelsesmessig og kroppslig, sier hun.
Selv om man ikke kan fjerne opplevelsen av krenkelse i alle situasjoner, så kan man minimere krenkelsen og derved fremme behandlingssamarbeid og selvbildet hos den enkelte, mener hun.
-Personer i manisk eller hypoman fase opparbeider ofte et veldig sterkt selvbilde som symptom der de mener de kan redde verden. De er derfor svært sårbare for å oppleve at de blir krenket. Det kan også se ut som rusmisbrukere og personer med psykose har en økt sårbarhet for krenkelser, sier Svindseth.
Hun jobber nå med å utvikle et nytt spørreskjema som kan brukes for å måle mer presist både krenkelsesopplevelse, og reaksjoner på krenkelse med formål å kunne benytte dette i kliniske settinger.
-Dette kan også ha overføringsverdi til andre populasjoner som sannsynligvis er i en sårbar posisjon i forhold til krenkelse. Dette kan være rusmisbrukere, pårørende til samme gruppe eller innen geriatri. Men dette gjenstår å undersøke, understreker hun.
– Å samarbeide med Den norske Turistforening (DNT) var gull verdt for oss!
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?