Recovery-begrepet ble kjent i Norden for snart 20 år siden. Nordiske forskere og fagfolk gir et overblikk over feltet før og nå i siste utgave av Tidsskrift for psykisk helsearbeid.
-Bladet er resultat av et spennende samarbeid mellom svenske, norske og danske forskere og fagfolk, sier redaktør for Tidsskrift for psykisk helsearbeid, Tonje Lossius Husum.
Tema er "Recovery - et nordisk blikk", og flere av artiklene oppsummerer forskning på feltet. Begrepet recovery tar utgangspunkt i at mennesker med selv store psykososiale problemer kan bli bedre.
- Bladet oppdaterer og oppsummerer hvor recovery-feltet står nå. Det er altså siste nytt innen recovery, reklamerer Husum.
Hun mener bladet inneholder noen veldig spennende kvalitative studier, i tillegg til å ha et tydelig brukerperspektiv.
-De fremste innen faget i Norden har bidratt, som for eksempel nestorene Marit Borg og Alain Topor. De to skrev de første bøkene på norsk om recovery, og har også gått foran innen forskning på feltet i Norden, sier Husum.
Blant mange spennende artikler trekker hun frem "Fra recovery til discovery - børns og unges udvikling som et fælles anliggende", skrevet av to dansker: Barne- og ungdomspsykiater Søren Hertz og pskykolog Jørgen Nielsen.
-Jeg vil også anbefale Klas Sundströms artikkel om hvor lang holdbarhet brukererfaringer har etter at en person er friskmeldt, sier Husum.
I artikkelen "Recovery med nordisk blikk" tar Marit Borg, Pernille Jensen, Alain Topor og Anders Johan W. Andersen et blikk på recovery i Norden før og nå:
"For snart tyve år siden begynte «recovery»-begrepet å bli kjent i Norden. Det passet godt inn i en sammenheng der internasjonale vinder og WHO-strategier fokuserte på brukerperspektivet og ikke-institusjonelle praksiser. Et sentralt mål var å redusere maktposisjonen og definisjonsretten til de psykiatriske institusjoner – forstått som bygninger så vel som kunnskapsregimer. Det var forankret i en forståelse av at mennesker som erfarer psykiske lidelser har rett til et selvstendig liv, til å være medborger, til et hjem og en jobb og trygge levekår. Da som nå var det mange som mente at psykiatrien som praksis på de totale institusjoner hadde mislykkes i å hjelpe mennesker til å komme seg. Gjennom ulike deinstitusjonaliseringsprosesser og ditto praksiser hadde det vokst fram behov for et bredere og mer livskraftig kunnskapsgrunnlag", skriver de fire artikkelforfatterne.
Forfatterne spør videre hvor vi er i dag, og svarer selv:
"Bildet er mangetydig, og det finnes nyanser av forskjeller mellom de nordiske land. På en side har vi motkreftene mot recoverykunnskapen fra den sykdomsorienterte psykiatrien. Vi har fremveksten av markedsorienterte styringsregimer som gjør fleksibilitet og kontinuitet og utvikling av gode relasjoner vanskelig, og vi har fremelsking av et smalt evidensbegrep og behandlingsmanualer som ikke nødvendigvis fremmer brukerdeltakelse og autonome roller i hjelpearbeidet. Samtidig ser vi at kunnskapen som er utviklet av mennesker som er blitt bra av alvorlige psykiske lidelser, i økende grad møtes med nysgjerrighet og velvillighet. Personer med erfaringer med psykiske problemer har kjent seg igjen i denne kunnskapen, og har i økende grad utdypet og beriket perspektivet gjennom å fortelle om egne erfaringer. Slik sett har bedrings-perspektivene også bidratt til å redusere stigmatiseringen av psykiske problemer", mener forfatterne.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
