-Barna våre var alltid lojale, slik barn er, men ingen går uskadet ut av et hjem med rusmisbruksproblemer, sa den finske forfatteren Märta Tikkanen da hun under kongressen "Rus og Psykisk Helse 2012" fortalte om samlivet med kunstneren og forfatteren Henrik Tikkanen.
Den anerkjente finske forfatteren Märta Tikkanen besøkte 8. februar Trondheim og kongressen "Rus og Psykisk Helse 2012".
Det å leve med alkohol- og rusmisbruk i familien var tema både for innlegget til Tikkanen, den norske forfatteren Tore Renberg og generalsekretær i foreningen BAR – Barn av rusmisbrukere, Marius Sjømæling.
Tikkanen levde nærmere 30 år sammen med den kjente avistegneren Henrik Tikkanen, til han døde av leukemi i 1984.
Sentralt i Märta Tikkanens innlegg var utryggheten som deres fire barn levde med i en familie med en alkoholisert pappa. Men han ga dem også mye kjærlighet, noe som gjorde det vanskelig for henne å forlate ham.
-Dette rammer oss ikke av mangel på kjærlighet, men av kjærlighetsfortvilelse, siterte Märta Tikkanen fra sin egen bok «Århundrets kjærlighetssaga». Hun sammenlignet sitt forsøk på å tilpasse seg mannens alkoholmisbruk og ustabile humør med å ha en flodhest i rommet:
-Man lever under et konstant press, der flodhesten vokser mens man må gjøre mer og mer for å gå rundt den.
På den ene siden kunne hun forstå sin manns alkoholmisbruk, i en finsk macho-kultur på 70-tallet der det var akseptert at menn, og særlig kunstnere, drakk. I tillegg kom han fra en riktignok velstående familie, men der begge foreldrene etter hvert fikk problemer med rusmisbruk.
Samtidig innså hun ganske raskt at ansvaret for hans drikking ikke var hennes, og at omsorgen for barna og hennes eget liv ble det viktige.
-Barn er ulike. En del vender seg bort fra familien og skaffer seg andre autoriteter. Andre har en veldig kort navlestreng, og er alltid på vakt for å sjekke at foreldrene er rolige, sa Tikkanen.
Hun fortalte kongressdeltakerne om hvordan barna på ulik måte kunne bli dratt mellom sinne og lojalitet mot faren. For eksempel kom dette sterkt til uttrykk gjennom en drøm den ene datteren hadde hatt, og som hun fortalte om for hele familien ved frokostbordet.
-Hun hadde drømt at hun var blitt en ulv som slåss med faren og bet ham i hjel. Men da hun fortalte om drømmen utelot hun slutten. Hun ville ikke utsette pappaen sin for den tolkningen hun selv gjorde, og sa i stedet raskt at «og så var det ikke mer», fortalte Tikkanen.
Märta Tikkanen reflekterte også over hvordan sykdom og svakhet kan endre maktbalansen i en familie.
-Noe som gjorde inntrykk var å se hva som skjedde når styrkeforholdet mellom far og tenåringssønner ble forskjøvet. Tenåringssønnene blir mer virile og sterke for hver dag, mens farens styrke avtar. Det blir da vanskelig for begge parter å finne sin rolle i forhold til hverandre, mener Tikkanen.
På et tidspunkt kom alle barna til moren og sa de ikke orket mer.
-Alle barna kom til meg samme uke og sa at de ikke orket mer. Jeg hadde ikke noe valg, og måtte si at jeg kom til å gå fra Henrik, fortalte hun.
Men like etter fikk mannen diagnosen leukemi.
-Han fikk vite at man i gjennomsnitt levde fem år og to måneder med denne varianten av sykdommen, og dette var nok det eneste gjennomsnittlige i hans liv, for han levde nettopp i fem år og to måneder med sykdommen, sier Tikkanen, som ikke ville forlate ham mens han var syk.
Dermed var de to sammen helt til han døde. Under kongressen reflekterte Tikkanen mye over hvordan samlivet har preget både henne selv og barna hennes på lang sikt.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
