Lura karateklubb og Sandnes kommune har i flere år samarbeidet om å integrere mennesker med psykiske lidelser i klubbens tilbud. Anne Kathrine Hallsteinsen (37) og Tori Valand (32) har begge hatt godt utbytte av treningen, ikke minst sosialt.
-Før bakket jeg ut ved den minste utfordring, ble mobbet når det gjaldt fysisk aktivitet og hatet gymtimene på skolen. Nå tør jeg å stå mer i det, og jeg opplever mestring ved å klare ting jeg før ikke trodde jeg kunne klare. Volleyball spiller jeg også, sier Tori Valand (32) til napha.no.
I fem år har hun vært med i Lura Karateklubb i Sandnes. Karateklubben samarbeider med Mestringsenheten i Sandnes kommune - som er navnet på en egen enhet som gir tilbud til mennesker med enten rusproblemer, psykiske lidelser eller begge deler.
-Vi kombinerer sosial ferdighetstrening med karate. Jeg ser at deltakerne blir mye tryggere sosialt av treningen, forteller miljøterapeut i Sandnes kommune, Tone Salthe, til napha.no.
Hun bruker 20 prosent av sin stilling på å være med brukere på karatetrening og andre fysiske aktiviteter. I Lura karateklubb finnes en egen gruppe for mennesker med psykiske lidelser.
-Gruppen heter Mestre, fordi det handler om å bygge opp både sosiale ferdigheter og kroppsbeherskelse. Den er inndelt i en nybegynnerdel og en gruppe for mer viderekomne, sier Salthe.
Tilbudet foregår på dagtid. Flere av deltakerne er også med på treningene på kveldstid sammen med klubbmedlemmene som ikke har psykiske lidelser, forklarer hun.
Anne Kathrine Hallsteinsen (37) er en av dem som i flere år var med både i Mestre-gruppa og i klubbens ordinære treningstilbud på kveldstid. Hun kom så langt som til brunt belte, men for ett års tid siden stoppet det litt opp med selve den fysiske treningen.
-Jeg har prestasjonsangst, forklarer hun.
Likevel har hun så sterk tilhørighet til klubben at hun fortsetter å gå dit. Av og til for å trene, andre ganger bare for å slå av en prat og ta del i det sosiale miljøet.
-Mitt mål nå er å komme i gang med treningen igjen og bli med på en av de store samlingene vi bruker å ha, sier Hallsteinsen, som mener det er veldig godt samhold i klubben.
-Jeg har tidligere blitt mye mobbet, hatt lav selvtillit og ikke våget å hilse på kjente på gata. En gang så jeg en fra karateklubben utenfor butikken, så ned og forberedte meg på å gå forbi uten å hilse som vanlig. Men så hilste han på meg. Det var en veldig fin opplevelse, forteller hun.
Tilbudet kom i gang for nesten sju år siden.
-En elev hos meg her i karateklubben, Trond Grønnestad, jobbet innen psykisk helsearbeid. Han ville prøve dette for mennesker med psykiske lidelser, og hadde tro på at det kunne brukes til å styrke deres selvfølelse, sier leder for Lura karateklubb, Geir Larsen.
Larsen tok seg av selve karatetreningen, mens Grønnestad bygde opp et tilbud med sosial ferdighetstrening i kombinasjon med karaten.
-Trond hanket inn de som falt litt utenfor og hjalp dem tilbake. Jeg har prøvd å ikke være den faglige personen oppi dette, og tenke bare karate, selv om jeg har i bakhodet hele tiden at jeg ikke skal kjøre dem for hardt i treningen, samtidig som jeg skal hjelpe dem til å pushe noen grenser, forteller Geir Larsen.
Larsen finner mye motivasjon i arbeidet med mennesker med psykiske lidelser, ved å se at de flytter grenser og mestrer noe de ikke har mestret før.
-Jeg ser at folk som tidligere kanskje ikke klart å ta seg ut fysisk, får puls og svetten siler. Her tar de seg helt ut, sier han.
-Samtidig har jeg aldri opplevd å gå fra trening her uten å ha ledd, skyter Anne Kathrine Hallsteinsen inn.
-Ja, humor er også viktig, understreker karatelærer Geir Larsen.
Før Trond Grønnestad sluttet i jobben i kommunen, og Tone Salthe overtok etter ham, skrev han i 2008 en masteroppgave om hvordan karate og sosial ferdighetstrening påvirker selvfølelsen for personer med psykiske lidelser.
Napha.no har ikke tilgang til hele oppgaven elektronisk, men denne powerpointpresentasjonen oppsummerer mange av hovedfunnene i oppgaven.
Grønnestads arvtaker Tone Salthe har lest oppgaven, og finner mye interessant der.
-Det finnes lite forskning på at fysisk aktivitet hjelper direkte for sosial angst. Men karate har kanskje en litt annen stilling en annen fysisk aktivitet, på den måten at man tvinges til å forholde seg til en annen person, se ham eller henne inn i øynene, og at intimitetsgrensen blir brutt. Det ligger en slags eksponeringsterapi i karaten, mener Salthe.
Det blir i karate også veldig tydelig at du faktisk mestrer.
-Ved graderingen blir det så tydelig at du faktisk har gjort et fremskritt. Beltet blir et veldig klart uttrykk for mestring. Mange av dem som er intervjuet i masteroppgaven peker også på den statusen karate har blant folk flest. Deres sosiale verdi stiger fordi de får til noe som folk blir imponert over, sier Tone Salthe.
– Å samarbeide med Den norske Turistforening (DNT) var gull verdt for oss!
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?