Kommunepsykolog og blogger Birgit Valla retter i et nytt innlegg kritisk søkelys på kartlegginger av barn. Prestasjoner står i fokus, mens god selvfølelse og omsorg for andre ikke vektlegges, mener hun.
-De mest grunnleggende sidene ved barns utvikling, slik som god selvfølelse, omsorg for andre og opplevelse av egenverd kan fort kan komme i skyggen av jakten på hvem som fungerer innenfor normalen. Man teller det som kan telles, men ikke det som er viktig, skriver Valla i sitt nye innlegg Jakten på det normale barnet.
I innlegget retter hun kritikk mot det hun omtaler som kartleggingsiveren man nå ser finne sted i norske barnehager og på helsestasjoner.
-Myndighetene bifaller dette fordi standardiserte verktøy og metoder ofte blir ensbetydende med kvalitet. I det godes tjeneste er motivet at man så tidlig som mulig skal identifisere de barna som trenger noe ekstra, for så å kunne sette inn riktig hjelp, skriver Valla, som mener denne metoden er for snever.
-Problemet er at rammene for hva som er normalt er så trange at et hvilket som helst barn risikerer å bli definert som avviker. Kartleggingsverktøyene handler i hovedsak om hva barn presterer og om de gjør dette innen riktig alder, skriver hun.
Valla trekker fram et eksempel med en venninne som nylig deltok i en slik kartlegging, og som ble sjokkert over resultatet.
-En stund senere får hun en rapport i posten. Rapporten er en oppsummering av funnene i kartleggingen av barnet hennes. Her kan man lese at de har observert flere symptomer, som så beskrives i rapporten. Videre står det at det er viktig at gutten blir henvist både til PPT og BUP, og at man setter i gang arbeid med individuell plan.
Dette til tross for at verken venninnen eller barnehagen har hatt noen bekymring for gutten, påpeker Valla.
Samtidig som Valla er kritisk til slike kartlegginger, understreker hun viktigheten av å gi tidlig hjelp.
-Mange av oss som jobber med barn og ungdom, har sett at barn har slitt altfor lenge før man har tatt tak i problemene. Men det er grunn til å gå noen ekstra runder og reflektere over hvordan vi best kan gi riktig hjelp til de som trenger det. Jeg undrer meg om problemet er at ansatte i barnehagen ikke oppdager barna, eller om de ikke vet hva de skal gjøre med det de ser, skriver hun.
Valla mener kommunene trenger lavterskeltilbud med høy kompetanse på barns utvikling og trivsel, som de ansatte i barnehagene kan kontakte om de trenger råd og veiledning.
Slike tilbud vil både kunne bidra til at barna får riktig hjelp, og samtidig styrke kompetansen til de ansatte i barnehagen, mener Valla.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
