Vatne, som er rektor ved Høgskolen i Molde, holdt 22. mai innlegg under seminaret "Forskning innen psykisk helsearbeid anno 2012 – og veien videre".

Seminaret foregår i Trondheim 22.-23. mai, og samler psykisk helsearbeid-forskere fra hele landet.

-Innovativ forskning

-Med samhandlingsreformen kommer økte krav til at forskningen skal være innovativ, det vil si at den skal bidra til å utvikle nye og bedre psykiske helsetjenester, påpekte Vatne.
 
Hun mener at praksisnær forskning, såkalt aksjonsforskning, er en viktig forskningsmetode som i dag bidrar direkte til slik utvikling.

-Aktiv rolle

-Forskeren har samtaler både med brukere og profesjonelle i en virksomhet om hvor de mener skoen trykker, og hvilke tiltak de mener skal til for å bedre tjenesten. På den måten spiller forskeren en aktiv rolle i å sette i gang endringer, for så å studere resultatene av disse endringene, forklarer Vatne.

• Les også på napha.no: Vil ha brukerorientert forskning

-Fikk bedre hverdag

Hun viste til flere av sine egne forskningsprosjekter, blant annet ett der brukerne fikk egen pc og opplæring, og på den måten fikk bedre grep om sin egen individuelle plan.
 
-Det var bare snakk om åtte brukere, men samtlige rapporterte om at de fikk en bedre hverdag ved å komme i førersetet i forhold til sitt eget behandlingstilbud, sier Vatne.

Kunnskap med reisekapasitet

Både Vatne og Jan Kåre Hummelvoll fra Høgskolen i Hedmark utfordret konferansedeltakerne på hvordan den lokalbaserte og praksisnære forskningskunnskapen fra psykisk helsefeltet kan gjøres mer allmenngyldig enn den i dag oppfattes.
 
-Det er viktig at kunnskapen har reisekapasitet. Det vil si at den vekker gjenkjennelse, kan bekreftes og ytterligere suppleres utenfor den lokale sammenheng den er skapt i, sa Jan Kåre Hummelvoll.

• Les Jan Kåre Hummelvolls foredrag "Lokal erfaring - sentral kunnskap?"

Også fagpersoner sårbare

Solfrid Vatne mener psykisk helsefeltet er preget av for lite samarbeid mellom ulike yrkesgrupper og sammen med brukerne. I tillegg til at brukernes innflytelse generelt må styrkes både i tjenestene og i forskningen, mener hun det er viktig å huske at også fagpersonene må styrkes.
 
-Hjelperne kan ha de beste intensjoner om å yte omsorg. Likevel kan de oppleve å ikke klare å hjelpe fordi de ikke forstår brukernes behov. Dette kan skape aggresjon eller avvisning fra brukerens side, noe som kan være en belastning for tjenesteyteren, sier Vatne.

Erkjennelse gir styrke

Hun mener forskning rundt dette kan bidra til at profesjonelle blir bevisst på og reflekterer mer over sin egen sårbarhet.
 
-Mange fagpersoner kan miste troen på seg selv når de opplever avvisning fra dem de skal hjelpe. Da er det lett å gjemme seg bak regler om å korrigere brukers negative atferd, i stedet for å jobbe videre med å forstå og anerkjenne brukerens problemer. Ved å være bevisst sin egen sårbarhet når man jobber med mennesker som sliter psykisk, er erfaringen fra min forskning at hjelperne styrkes og klarer å skape mer nærhet i stedet for ytterligere avstand til dem de skal hjelpe, sier Vatne.

Samarbeid gir slagkraft

Stine Øye fra Høgskolen Stord/Haugesund er med og arrangerer forskningsseminaret sammen med blant andre NAPHA. Hun håper konferansen vil bidra til at psykisk helsearbeidforskere fra ulike deler av landet i større grad slår seg sammen når de skal søke midler til forskning.

-Det vil gi større forskningsprosjekter, noe som øker muligheten for å få støtte, enten det søkes midler fra Forskningsrådet, et helseforetak, Extrastiftelsen eller andre. Vi trenger samarbeid for å få et mer slagkraftig forskningsmiljø innen psykisk helsefeltet, mener Øye.

• Les også på napha.no: Ønsker mer forskning