-Det viktigste vi vet om recovery fra forskningen er at tjenesteyteren må tro på personen og vedkommendes muligheter selv når personen ikke tror på seg selv, sier anerkjent recovery-forsker.
Den anerkjente amerikanske recovery-forskeren Marianne Farkas besøkte 6. juni en konferanse i Bergen, i regi av World Association for Psychosocial Rehabilitation (WAPR).
Farkas fortalte de mange interesserte tilhørerne om hva forskningen viser skal til fra tjenesteapparatet for at mennesker med psykiske lidelser skal oppnå bedring, eller recovery.
Fire grunnverdier må ifølge Farkas være på plass for å kunne lykkes med å skape bedring eller recovery hos mennesker med psykiske lidelser:
-Ikke ha egne toaletter for ansatte for eksempel, sier Farkas for å illustrere hvordan mangel på likeverdighet ofte synes i praksis.
Hun beskriver veien mot en recovery-orientert psykisk helsetjeneste som en historisk reise:
-Før var det å få en psykiatrisk diagnose det samme som å få en fengselsdom. Man ble plassert i en institusjon som en ikke-person, uten håp for fremtiden, isolert fra samfunnet, sier Farkas.
Så kom tilbakeføringen til lokalsamfunnet.
-Først bygde man omsorgsghettoer i lokalmiljøene, som var en ny form for ekskludering. Så kom tanken om hvordan man reelt skal integrere folk i deres lokalmiljøer, og ut fra den tanken vokste også ideen om recovery og det å oppnå bedring fram, poengterer Farkas.
Hun mener det å tro på bedring ofte kan være vanskelig for fagfolk fordi utviklingen lenge kan se ut til å stå stille, for så å gjøre et byks.
-Bedringsprosessene kan noen ganger ta 15-20 år. Kanskje kan utviklingen se ut til å stå stille i fem år for så å gjøre et byks, og deretter være stabil en lengre periode igjen. Veldig få fagfolk jobber lenge nok med de samme menneskene til å kunne observere forandringene, sier Marianne Farkas.
Farkas understreker viktigheten av å åpne for store ambisjoner hos brukerne, som for eksempel om vedkommende vil bli lege.
Det som kjennetegner en recovery-orientert tjeneste er i følge Farkas dette:
Marianne Farkas snakket om disse temaene under konferansen i Bergen:
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
