-Vi ønsker med dette rundskrivet å styrke og forenkle samarbeidet mellom helsetjenesten og politiet slik at felles utfordringer løses på egnet måte og til beste for psykisk syke.

Må vurdere behov

Det skriver fungerende politidirektør Vidar Refvik og helsedirektør Bjørn-Inge Larsen i forordet til et nyrevidert rundskriv som omhandler helsetjenestens og politiets ansvar for mennesker med psykiske lidelser.

Blant annet klargjør retningslinjen at Helsetjenesten i hvert enkelt tilfelle må vurdere behovet for bistand fra politiet, og at det bør foreligge rutiner ved institusjonene som sikrer dette.

• Les også på psykiskhelsearbeid.no: Studie: Politiets håndtering av psykiatrioppdrag

Når politibistand er nødvendig

Politiets bistand vil ifølge retningslinjen først og fremst være nødvendig i følgende tilfeller:

• Ved behov for fysisk maktutøvelse utenfor institusjon.

• Når en person antas å ville påføre seg selv eller andre skade, og helsepersonell ikke er i stand til å avverge dette.

• Når det er nødvendig å bane seg adgang til hus, rom eller annet lokale.

Når politiet ikke skal kontaktes

Videre fastslår retningslinjen at:

• Politiet skal ikke benyttes kun som transporttjeneste.
• Anmodning om bistand kan ikke være begrunnet i ressursmangel i helsetjenesten.
• Politiet kan ikke benyttes til ren oppsporing av pasienter som ikke møter til avtalt tid eller rømmer fra institusjonen.
• Helsetjenesten må som hovedregel selv forsøke å få kontakt med pasienten. Det skal ikke rutinemessig sendes savnetmelding til politiet.

-Tilkalles av gammel rutine

I et intervju på nettstedet dobbeltdiagnose.no kommenterer Dag Ebbestad, leder for ordensavdelingen i Søndre Buskerud politidistrikt, den nye retningslinjen:

-Helsepersonell skal i større grav avklare om ansvaret ligger hos dem. Gevinsten ligger i at publikum får bedre hjelp, og at de trekker inn politiet bare når det trengs -  ikke som i dag der vi tilkalles nesten av gammel rutine eller som følge av mangelfull avklaring rundt pasientens situasjon. Det igjen vil kunne føre til at politiet først og fremst blir brukt når det er vår kompetanse som trengs, som er å sikre og skape trygghet, sier Ebbestad.

Mindre belastende

Han mener tydeligere informasjon mellom helsepersonell og politi også vil bidra til å redusere belastningene for mennesker med psykiske lidelser.

-Vi vet at når politiet kommer så kan det være en belastning i tillegg til ruslidelsen eller den psykiske lidelsen, og de det gjelder kan føle seg som kriminelle. Uniformen er vårt arbeidsantrekk og vår beskyttelse, så den skal vi fortsatt bruke. Men med bedre samarbeid mellom politi og helsevesen vil vi bli brukt kun når det er relevant, sier Ebbestad til dobbeltdiagnose.no.