25 brukere med alvorlige psykiske lidelser og rusproblemer i Alna bydel i Oslo klarer å bo i egen bolig, takket være at bydelen har et eget oppsøkende team som er tilgjengelig alle dager i året.
-Målet vårt er at brukerne skal klare å ha en verdig bosituasjon i bydelen. Det synes jeg vi lykkes med, sier fagleder for Oppfølgingstjenesten i bydel Alna i Oslo, Gry Øien.
Øien, som er sosionom med videreutdanning i rus- og psykiske helseproblemer, leder et team av seks ansatte som jobber for at mennesker med alvorlige psykiske lidelser og rusproblemer skal klare å bo i sin egen bolig.
-Vi har en turnustjeneste både på dag, kveld, i helger og på helligdager. Dette gir brukerne trygghet og pårørende avlastning, sier Øien.
Enhetsleder for psykisk helsearbeid i Alna bydel, Solveig Røthe, er klar på hvorfor bydelen har valgt at brukerne skal bo i egne leiligheter og ikke være samlokalisert i et bofellesskap.
-For oss har det vært et poeng å ikke samlokalisere denne gruppa fordi de påvirker hverandre negativt. Jeg jobbet med denne modellen i bydel Gamle Oslo før vi startet opp her i Alna i 2005. Tilsammen har vi over 10 års erfaring med denne modellen, som vi mener fungerer godt, sier Røthe.
Oppfølgingstjenesten, som teamet kalles, jobber med alt fra praktisk hjelp som innkjøp av vaskemaskin, til miljø- og eksponeringsterapi.
-Det at vi hjelper brukerne med en del praktiske ting bidrar både til at de klarer å fungere i egen bolig, og til at vi får en god relasjon til dem, sier Gry Øien.
Hun beskriver teamets funksjon som en koordinatorfunksjon.
-Vi samarbeider med NAV for å sørge for at penger settes av til husleie og andre nødvendige regninger. Vi følger dem til behandler ved DPS (Distriktspsykiatrisk senter, red anm), og samarbeider med pårørende, akuttavdelinger ved sykehusene, hjemmetjenesten, fastleger og institusjoner der folk i perioder har vært innlagt. Vi sørger for at tjenestene henger sammen, og at pårørende slipper å ha en utmattende koordinatorrolle selv, sier Øien.
Boligbygg, som forvalter kommunale eiendommer i Oslo, ringer til Oppfølgingstjenesten når de ikke har mottatt husleie.
-Da kan vi kontakte Namsmannen, sosialkontoret eller NAV for å få på plass penger til å betale slik at de slipper utkastelse, sier Øien.
Hun forteller om både fornøyde brukere og pårørende.
-For brukerne er det veldig viktig å takle bosituasjonen, så der spiller vi en viktig rolle. Fra pårørende får vi ofte høre at vi er en reell avlastning for dem, og at de kan konsentrere seg om å være der for brukerne som familie, forteller hun.
I tillegg til familie har teamet også kontakt med en del naboer av brukerne, etter samtykke fra brukerne selv.
-Naboer kan ha telefonnummeret vårt, så de kan ringe inn bekymringsmeldinger som en slags pårørende. Vi gir også brukerne råd om hvordan de skal forholde seg til naboer, noe som er viktig fordi det mange steder kan være snakk om barnefamilier. Vi opplever generelt veldig lite klager fra naboer, understreker Øien.
-Vil du si at dere driver behandling?
-Nei, kanskje ikke, men vi driver miljøterapi som er nødvendig for at brukerne skal være i stand til å ta vare på seg selv i egen bolig. Vi driver også noe eksponeringsterapi for eksempel med folk som er redd for å ta t-banen.
-Har tilbudet gitt resultater i forhold til mindre tvangsbruk?
-Ja, vi ser en klar nedgang i tvangsinnleggelser blant brukerne, sier Øien.
Miljøterapeut og kollega Nils Ørnhoft mener mye av årsaken ligger i at tjenesten er så lett tilgjengelig både for brukere og pårørende.
-Det at vi er tilgjengelig alle dager hele året gjennom turnustjenesten gir avlastning til pårørende, og det gir brukerne trygghet om at de kan få tak i noen hvis de trenger det, sier Ørnhoft.
Teamet kan også kalle inn behandler fra poliklinikk hvis nødvendig for å foerhindre tvangsinnleggelse, forteller Ørnhoft og Øien.
Selv om Oppfølgingstjenesten jobber aktivt for å styrke nettverket rundt brukerne, ser de at mange sliter med ensomhet.
-Det er mye ensomhet og smerte blant brukerne. En del har kanskje aldri vært på ferie, og noen kan ha slitt ut nettverket sitt som er blitt lei dem. Mange ønsker nettverk blant friske, men friske vil ikke være sammen med dem. I dette bildet er det en utfordring for oss å klare å balansere mellom å ha en sosial funksjon, men samtidig ikke bli for nære og klare å ha en profesjonell distanse, forteller Gry Øien.
NB. Oppfølgingstjenesten i bydel Alna blir også presentert i et hefte som NAPHA skal lage om ulike tjenester for mennesker med psykiske lidelser og rusproblemer. Heftet skal oppsummere erfaringer fra ansatte fra ulike deler av Norge, som i tre år har samarbeidet i et temanettverk rundt tjenester for denne målgruppen.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
