-Folk løper rundt som «ville høns» og haster sånn av sted at de ikke legger merke til det som skjer rundt dem, som at det sitter noen litt slitne mennesker på en benk eller i en trapp midt i sentrum. Øynene er sløret og det er lett å se at det ikke er feber som herjer i kroppen på vedkommende. Rusen «skinner i sjelens speil», skriver Rigmor Galtung i blogginnlegget "Nå er det jul igjen".

Det er dem som ikke som gleder seg til jul, men som sliter med egne eller foreldrenes rusproblemer som opptar Galtung.

I "de beste hjem"

-Jeg tenker også på alle de barna som har foreldre som krangler, drikker og ødelegger den kvelden i året da alle skal være glade og fulle av kjærlighet og håp, skriver Galtung.

Hun understreker at det ikke bare er i de hjemmene der man forventer fyll og spetakkel at det kan være trist og vondt for et barn på julaften.

-Resultatet kan for enkelte være at det blir julefeiring på gata ti-femten år senere, skriver Galtung.

Til irritasjon for «vanlige» folk

Det kan være vanskelig å reflektere over mennesker med rusproblemer når vi selv er midt i en hektisk førjulstid.

-Disse menneskene er bare til irritasjon for «vanlige» folk. Sitter der og skjemmer ut gatene uten å ha noe fornuftig å ta seg til- som for eksempel å løpe på seg et hjerteinfarkt i julerushet, - for vi må jo handle, pynte, bake, - også skal vi kose oss!, skriver Galtung i bloggen.

Kjenner dem ikke

Men vi vet lite om hvilken skjebne som skjuler seg bak det slitne ytre.

-Vi aner ikke hvilke historier disse menneskene bærer på, eller hva de gjør og hvor de oppholder seg når de ikke sitter på gata, skriver Galtung.

Resultat av såre minner

Galtung mener dette er noe vi bør ta oss tid til tenke over.

-Kanskje dette er noe å tenke på for oss «vanlige» folk? At det å bli rusavhengig kanskje ikke alltid er noe man velger selv, men heller er et resultat av altfor mange såre minner, skriver Galtung.

• Les blogginnlegget: "Nå er det jul igjen"