-Opptrappingsplanens milliarder har ikke hjulpet stort på de enkle tingene, som å snakke med pasientene, de pårørende og å få tjenestene rundt pasientene til å samhandle, mener direktør i Helsetilsynet, Jan Fredrik Andresen.
"Tiden etter Opptrappingsplanen - har satsingen gitt oss forsvarlige tjenester innen psykisk helsevern?"
Det var tittelen på et innlegg Andresen holdt under åpningsdagen av kongressen PSYKISK HELSE 2013 i Trondheim 14. januar.
-Organisasjonen Mental Helse er helt entydig når det gjelder hva psykisk helsefeltet trenger av kompetanse. Det går på å involvere pasientene i behandlingen, snakke med de pårørende og samarbeide med andre tjenesteytere, påpekte Andresen, som er direktør i Helsetilsynet.
Andresen har tidligere jobbet i 12 år i psykiatrien, ved Diakonhjemmet på Vindern i Oslo.
Han påpekte at det hver dag gjøres veldig mye bra psykisk helsearbeid, som ikke når frem i media. Likevel mener han at tjenestene ikke er blitt vesentlig bedre til de enkle tingene, til tross for en økning av ressursene med over 20 prosent i perioden 1997-2009.
Andresen tok også til orde for en forskyvning av ressurser fra spesialisthelsetjenesten og ut til kommunene.
-Når kommuene nå skal få større ansvar for å ivareta folk, så må spesialisthelsetjenesten bli god på det de skal gjøre, og kommuene bli mer robuste. Man må vurdere å flytte ressurser ut til førstelinjen i kommunen, mener Andresen.
Han synes noen oppgaver bør kunne flyttes ut i kommunene.
-Diagnostisering og akuttbehandling vil fortsatt høre hjemme i spesialisthelsetjenesten. Men avlastningstilbud og ambulante tjenester kunne godt vært på kommunalt nivå med veiledning fra spesialisthelsetjenesten. Dette tror jeg er lurt, fordi man da kommer tettere på folk der de bor, sier han.
Han beskriver lommeformatet av psykiatri som å sørge for et sted å bo, noe å leve av, noe å leve for og menneskelig samvær.
-Dette er ting man best kan jobbe med i personens eget nærmiljø, sier Andresen.
Han tar også et oppgjør med det han mener er en økende medikalisering.
-Det som var uvaner før, er blitt flotte sykdommer i dag. Det som før ble sett på som en del av livet, sykeliggjøres i dag. Man må være edruelig i forhold til hva som inkluderes i et sykdomsbegrep, mener Andresen.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
