Uten forebyggingstiltak på kommunenivå rettet mot barn og unge, vil etterspørsel etter psykiske helsetjenester fortsette å øke i årene som kommer, mener forskningsleder i SINTEF, Solveig Osborg Ose.
-Både for befolkningen sin del og av respekt for de som jobber i tjenestene og virkelig ser potensialet for målrettet forebyggingsarbeid, er det nå på tide å vurdere øremerking av statlige midler for å få prioritert dette arbeidet, skriver Ose i en kommentar på nettstedet velferd.no.
Hun viser til at de kommunale tjenestene gjennom Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999-2008) har blitt kraftig bygd ut.
-Fra nesten null før årtusenskiftet til nå å omfatte nærmere 12 000 kommunale årsverk, skriver Ose.
Likevel mener hun at det trengs et ytterligere løft for å styrke arbeidet med forebygging av psykiske lidelser.
-Mange kommuner har bygd opp sterk kompetanse på psykisk helsearbeid. Men med nullvekst i ressursinnsatsen, målt som antall årsverk i psykisk helsearbeid fra 2008 til 2012, er det ikke å forvente at kommunene makter å øke forebyggingsinnsatsen når etterspørselen etter tjenestene øker og brukerne har større behov enn tidligere, skriver Ose.
Hun ser dette som et paradoks.
-Forebygging, tidlig identifikasjon av og tidlig målrettet innsats mot psykiske helseproblem hos barn og unge gjennom tett samarbeid med barnehager, grunnskoler og videregående skoler, er sannsynligvis noe av det viktigste en kommune bør bruke ressursene på i et langsiktig perspektiv, mener forskningslederen ved SINTEF avdeling Helse.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
