-Institusjonspsykiatrien har vi lagt bak oss

-Institusjonspsykiatrien har vi lagt bak oss

Publisert: 05. mars 2013

Ønsket retning for psykisk helseområdet er mindre døgnbehandling, mer poliklinisk behandling, flere ambulante team og mer samarbeid mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten, mener SINTEF-forskere.

Seng/sykehus
ØNSKER IKKE FLERE SENGER: Det er ikke reduksjon i antall sengeplasser på psykiatriske sykehus som er problemet, mener SINTEF-forskerne Solveig Ose og Marian Ådnanes. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com.
ØNSKER IKKE FLERE SENGER: Det...

I et debattinnlegg i Dagbladet kommenterer SINTEF-forskerne Solveig Ose og Marian Ådnanes den politiske debatten som den siste uken har foregått rundt en rapport de nylig publiserte.

Debatten har blant annet hatt fokus på at det lenge har pågått en nedbygging av antall sengeplasser innen de psykiatriske sykehusene, samtidig som ressursene til kommunalt psykisk helsearbeid ikke er økt siden 2007.

-En ønsket utvikling

Forskerne peker på at det ikke er reduksjon i antall sengeplasser på psykiatriske sykehus som er problemet, slik noen har hevdet i debatten. I takt med denne nedbyggingen har det nemlig skjedd en omtrent tilsvarende oppbygging av mer distriktsorienterte og kommunenære spesialisthelsetjenester på psykisk helsefeltet, gjennom blant annet distriktspsykiatriske sentre.

-Ønsket retning er mindre døgnbehandling, mer poliklinisk behandling, flere ambulante team og mer samarbeid mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten. De fleste er enige i at dette er en ønsket utvikling, og Norge har kommet et godt stykke på vei, påpeker Ose og Ådnanes.

-Svak nedgang

Utfordringen mener de derimot ligger i at det siden 2007 ikke har vært vekst i kommunale tjenester til mennesker med psykiske lidelser.

-Gjennom opptrappingsplanen for psykisk helse, som varte til 2008, fikk vi en sterk oppbygging av psykisk helsefeltet i kommunene. Opptrappingen var effektiv, men ved utgangen av planperioden var det fortsatt store udekkede behov. Siden 2007 har det ikke vært vekst i kommunale tjenester til mennesker med psykiske lidelser. Det har heller vært en svak nedgang, skriver forskerne på dagbladet.no.

Fra øremerking til frie midler

De presiserer at det ikke stemmer at midlene som under opptrappingsplanen var øremerket til psykisk helse, ble fjernet fra 2009.

-De gikk fra 2009 inn i rammeoverføringen til kommunene, og slik sett har myndighetene opprettholdt finansieringen av kommunalt psykisk helsearbeid også etter opptrappingsplanperioden, skriver Ose og Ådnanes.

-I kommunene trykket må settes inn

Forskerne ser behov for å styrke psykisk helsearbeid i kommunene, og foreslår en delvis gjeninnføring av øremerking av midler der - men ikke til sykehusene.

-Når vi vet at antall døgnplasser går ned og poliklinisk behandling øker sterkt i spesialisthelsetjenesten, helt i tråd med intensjonene - er det i kommunene og i samarbeidsområdet mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene trykket nå må settes inn. Vi foreslår at midlene til forebygging blant barn og unge med risiko for å utvikle psykiske lidelser bør øremerkes for å få til en vridning i ressursbruken. Det vil etter vår vurdering være helt feil å gi øremerkede midler til en opprustning av døgntilbudet i psykisk helsevern, skriver SINTEF-forskerne.

SINTEF-forsker Solveig Ose.

Mer om

Nyheter

Les også

Publisert: 14/12/2012

Mer enn bare ord?

Publisert: 21/8/2015

Får folk i hus

Publisert: 24/8/2015

Bra nok for Birken

Publisert: 27/8/2015

13,5 mill til barn av foreldre som sliter

Publisert: 27/8/2015

Psykisk helse-show for folk flest

Publisert: 02/9/2015

Nytt hefte om selvhjelp

Aktuelt
Publisert: 12/3/2025
Arbeid og psykisk helse

Nyttig modell for kommuner som vil jobbe smart med folkehelse og ungdom

– Å samarbeide med Den norske Turistforening (DNT) var gull verdt for oss!