-Ja, jeg vil sikre prioritering av psykisk helse, var åpningskommentaren til helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre da han 30. april ble utfordret i Stortinget på regjeringens innsats for psykisk helse.

9000 i kø

Det var Line Henriette Hjemdal, stortingsrepresentant for KrF, som ønsket å høre hvordan regjeringen vil møte utfordringen med at det står 9 000 nordmenn i kø for behandling av sine psykiske lidelser.

• Se hele debatten, under sak 5 et stykke ned på siden.

-Retningen er riktig

Gahr Støre pekte på at flere enn noensinne får behandling for psykiske lidelser, og at ventetiden for voksne til poliklinikk de siste årene har vært stabil mens den har gått markant ned for barn og unge. Han mener også at Norge er på rett vei - mot et mer lokalbasert tilbud:

-Retningen er riktig – mot flere og bedre lokale tiltak og nedbygging av tradisjonelle sykehusfunksjoner. Dette er en global trend, støttet av WHO, sa Støre.

-Grunn til ettertanke

Han er likevel bekymret for at ikke de lokale ressursene har økt i samme takt som sykehusfunksjonene er blitt bygget ned og overført til blant annet poliklinisk behandling og distriktspsykiatriske sentre.

-Representanten viser til at veksten i årsverk i kommunene har flatet ut siden opptrappingsplanens slutt. Det gir grunn til ettertanke. Dette tar jeg opp i de samarbeidsorganene vi har med kommunene. Samtidig viser SINTEF-rapporten at der veksten i årsverk har flatet ut, har kompetansen økt. Også det er en viktig del av bildet, påpekte Støre. 

• Les også på napha.no: -Psykisk helsevern ingen møbelindustri

Urolig for fysisk forsprang

Problemet med at kommunene prioriterer fysisk sykdom eller somatikk foran psykiske lidelser ble også debattert. Særlig tre tiltak ble diskutert i den forbindelsen:

• At kommunene skal betale en andel av sykehusbehandling av psykiske lidelser, slik de gjør for fysiske lidelser.
• Gjeninnføring av "den gylne regel" - et prinsipp innført av tidligere helseminister Ansgar Gabrielsen i 2004, og som sa at veksten innen rus- og psykisk helsefeltet skulle være større enn veksten i somatikken.
• Gjeninnføring av øremerkede tilskudd til kommunalt psykisk helsearbeid.

-La meg si at det er ingen tvil om at rus og psykisk helse er en del av Samhandlingsreformen, men jeg lytter også til kommunenes tilbakemeldinger om hvordan dette skal innføres. Jeg er personlig urolig for å gi somatikken – for å bruke det ordet – et for stort forsprang i forhold til rus og psykisk helse, sa Gahr Støre.

-Mer komplisert

Han innser likevel at det blir krevende å innføre kommunal medfinansiering på sykehustjenester innen psykisk helse.

-Så ser jeg at det kanskje er mer komplisert teknisk å lage disse ordningene for rus og psykisk helse, enn det er for somatikken. Men vi må jobbe videre med dette, sa ministeren.

Veien videre

Gahr Støre presenterte sju punkter han mener vil styrke psykisk helsetilbudet:

• Flere faste psykologer i kommunene. Regjeringen viderefører og styrker derfor et rekrutteringstilskudd som er gitt siden 2009.
• Styrking av helsestasjonene og skolehelsetjenesten med 180 millioner kroner i 2014.
• Økt innsats for forebyggende lavterskeltilbud i kommunene, som Rask psykisk helsehjelp.
• Økt brukerinnflytelse
• Mindre tvang. Støre nevnte her at han i 2013 stilte krav til de regionale helseforetakene om at antall tvangsvedtak skal reduseres med 5 prosent.
• Regjeringen vil invitere Kommunenes Sentralforbund (KS) til et partnerskap for psykisk helse.
• Satse på skole og arbeid som psykisk helsefremmende arenaer. Regjeringen tar sikte legge fram en egen oppfølgingsplan for psykisk helse og arbeid før sommeren.

Positiv til Fontenehus

Fontenehus, som skal hjelpe mennesker med psykiske lidelser ut i arbeid, ble av Gahr Støre trukket frem som et godt tilbud.

-Jeg vil styrke dette tilbudet ytterligere gjennom å øke tilskuddet til nettverket av Fontenehus med 3 millioner kroner, til samlet 10 millioner kroner i år, sa han.