Kvantesprang er gjort innen matematikk, barn er blitt sikrere i bil og ballettdansere mye mer akrobatiske. -Men folk får ikke bedre psykisk helse. Behandlere må lytte mer til brukerne, mener kommunepsykolog Birgit Valla.
-Vi må lytte til tilbakemeldingene fra brukerne før vi utvikler tjenestene videre, sette oss hårete mål og begynne å snakke om det vi har oppnådd, mener Valla.
Hun jobber som kommunepsykolog og leder av Familiehjelpa i Stange kommune i Hedmark. Under NAPHAs ACT- og samhandlingskonferanse i Lillestrøm 29. november, fortalte hun om hvordan tjenesten er bygget opp rundt tilbakemeldinger fra brukerne og lokalmiljøet.
-I Stange kommune har vi fått muligheten til å bygge opp et system for å fange opp brukernes tilbakemeldinger. Vi inviterte også barnehager og skoler for at de skulle fortelle oss hva de hadde behov for, sier Valla.
Hun mener at om man skal kunne vite om man er på rett vei, må man ha en idé om hva fremgang innebærer. For å underbygge poenget trekker hun frem eksempler både fra idrett, bilindustrien og matematikken.
-Innen ballett har man blitt mye mer aktrobatisk enn på 1920-tallet. Matematikken har tatt store steg fremover. I 1970 døde 101 barn i trafikken, mange av dem inne i bilen. I 2010 var det fem, og ingen av dem satt inne i bilen, poengterer Valla.
Psykisk helsefeltet derimot, mener hun spriker i alle retninger med en overflod av nye metoder, uten at folk blir friskere.
-Det er da vi må huske hva Einstein sa, at "vi kan ikke løse et problem med den samme tankegang som skapte det", siterer hun.
På spørsmål om hvilken tankegang hun sikter til svarer Valla:
-Den diagnosefokuserte medisinske modellen. Vi har stadig utviklet diagnosemanualen DSM, fra den første på 132 sider til den siste DSM-5 på 1000 sider, uten at det har gitt fremgang, mener Valla.
Hun mener psykiske helseproblemer handler mer om det livet folk lever enn akkurat symptomene de har.
-Det er det brukerne forteller oss når vi spør dem. Vi må lytte til dette, og jobbe med brukerne i det miljøet de er en del av i sitt dagligliv, mener Valla.
Hun viser også til at mens sykefraværet i arbeidslivet ellers går ned, øker antall sykemeldinger der årsaken er psykiske helseproblemer.
-Kanskje bør vi gjøre noe helt annet, spør Valla, som mener det ikke er så vanskelig å gjøre folk fornøyd på kort sikt og på individuelt nivå.
-Alt som er litt hyggelig hjelper, og det hjelper alltid litt å gjøre noe nytt. Men, på samfunnsnivå ser vi ikke nødvendigvis resultater av dette. For å vite om vi er på rett vei innen det psykiske helsefeltet må vi også vite hvor vi skal. Det betyr å ha fokus på resultater og på hva vi ønsker å oppnå, sier hun.
Valla trekker frem historien om Semmelweiz, mannen som fikk leger til å vaske hender. På slutten av 1800-tallet var antall mødre som døde i barsel veldig høy, og Semmelweiz hadde en teori om at hvis leger vasket hendene i klorin ville dødligheten gå ned.
-Eksperimentene hans viste at den gikk den med 90 prosent! Problemet var bare at det medisinskfaglige miljøet ikke ville høre på ham, fordi de ville ha en vitenskapelig forklaring på hvorfor det hjalp å vaske hendene. Det var simpelten ikke evidensbasert. Men Semmelweiz var ikke opptatt av det, han var opptatt av resultater, understreker Valla.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
