-"Sammen om mestring" retter seg mot et bredt fagfelt. Lokalt psykisk helse- og rusarbeid foregår både ute i kommunene og i spesialisthelsetjenesten gjennom DPS-ene, sier Anette Mjelde i Helsedirektoratet, til napha.no.

• Last ned veilederen "Sammen om mestring" (pdf)

Sørge for-ansvar

Mjelde fremhever at veilederen har en innretning hvor brukerperspektivet er veldig førende.

-Den tydeliggjør også "sørge for-ansvaret" for tjenestene, og hva lovverket sier om dette, sier hun.

Veilederen beskriver krav og forventninger til at tjenestene må samarbeide, og at psykisk helse og rus må ses i sammenheng når det er behov for det. Recovery, brukerens ressurser og levekår skal ifølge veilederen prege de lokale tjenestene.

-Det er verdt å merke seg tittelen på veilederen, "Sammen om mestring". Den enkelte skal få bistand til å mestre eget liv, og da skal tjenestene stå sammen med brukeren for å få til det, understreker Mjelde.

Helsefremmende tjenester

Konkret handler dette om å utvikle gode levekår og helsefremmende tjenester.

-Dette kan for eksempel være bistand til å komme i ordinært arbeid, til å mestre det å ha et eget hjem, og å sikre at brukeren har en økonomi som gjør at man kan klare å beholde egen bolig. Utdanning er også en viktig faktor. Det ligger mye helse i det å kunne ta en utdanning og senere komme i arbeid, påpeker hun.

-Skal gi god informasjon

Veielderen beskriver tre hovedforløp i de lokale tjenestene:

• Milde og kortvarige problemer: Her har kommunene hovedansvaret.
• Kortvarige alvorlige, og langvarige mildere problemer: Fortsatt sterkt kommunalt ansvar, og behov for å koble inn spesialisthelsetjenesten.
• Alvorlige langvarige problemer/lidelser: Kommuner og spesialisthelsetjenesten bør være inne samtidig.

-Vi har forventninger om at begge tjenestenivåene skal ha god kjennskap til hverandre, og kunne gi god informasjon til brukerne og deres pårørende om hvilket behandlings- og tjenestetilbud som finnes, sier Mjelde.

Grunnmur for tjenestene

Hun beskriver veilederen som en grunnmur for de lokale psykisk helse- og rustjenestene, som peker ut hovedretninger og som viser hvor man finner mer kunnskap.

-Veilederen viser også at man trenger en flerfaglig tilnærming. Man må ha en ledelse som jobber systematisk med kompetanse- og tjenesteutvikling for å sikre forsvarlige tjenester og og god bredde, sier hun.

-Hvordan skal det sikres at veilederen blir tatt i bruk av tjenestene?

-Vi samarbeider med fylkesmennene, med dere i NAPHA og KORUS-ene om implementering. Det blir ulike aktiviteter rundt veilederen, der  bruker- og pårørendeorganisasjoner også må trekkes inn, sier Mjelde.

Blant annet skal NAPHA bistå direktoratet med å gjøre innholdet i veilederen lettere elektronisk tilgjengelig. Det vil bli laget en powerpointpresentasjon som andre kan bruke.

Forbedret

Arve Almvik, faglig rådgiver i NAPHA, har vært med på å lage veilederen. Han mener den har blitt forbedret etter at et utkast ble sendt ut på høring i fjor høst.

-Recovery har fått en mer sentral plass. Recovery som fagperspektiv, der man tar utgangspunkt i brukernes erfaringer og opplevelser, passer som hånd i hanske med verdigrunnlaget i lokalbasert psykisk helsearbeid, mener Almvik.

Også han peker på den viktige plassen brukerne har fått i veilederen.

-I den endelige veilederen understrekes det enda tydeligere at det er brukernes ønsker og behov for tjenester og hjelp som er grunnlaget for å utforme innholdet i tjenestene, sier han.

Noe å måle seg mot

Han oppfordrer kommunene til å gå gjennom veilederen, og sjekke hvordan de ligger an i forhold til anbefalingene.

-Så kan man systematisk bygge opp de områdene man ikke er så gode på, og videreføre de tiltakene man er gode på. Noen kommuner vil finne at de allerede gjør mye som er i samsvar med anbefalingene i veilederen, mens andre vil finne mye å forbedre, mener Almvik.

• Les omtale av den nye veilederen på Helsedirektoratets nettside.