Fra å være tung rusmisbruker, plaget av psykiske helseproblemer og med 23 år bak murene, er Jon Dahl nå fast ansatt i full stilling i Kirkens Bymisjon i Drammen.
-Jeg jobber i verdens mest fantastiske organisasjon, og jeg gleder meg til å gå på jobb hver dag, sier Dahl.
Erfaring som verdsatt kompetanse var et av de viktige temaene på en samling på Sundvollen hotell 5.-6. mai for Buskerudkommunene, Vestre Viken Helseforetak og frivillige organisasjoner knyttet til rus og psykisk helse i fylket.
Dahl forteller interesserte tilhørere om sin livsreise. Fra å være tung rusmisbruker, blant annet mange år med heroinavhengighet, plaget av psykiske helseproblemer, og med 23 år bak murene, er han nå fast heltidsansatt i Kirkens Bymisjon i Drammen.
-Min viktigste kompetanse for å mestre jobben i Kirkens Bymisjon er egenerfaring, selv om jeg har studert til hovedfag i flere fag og har embedseksamen i teologi, sier han.
Hovedbudskapet i Dahls innlegg er betydningen av motivasjon. Når fagfolk skal bidra i folks prosess ut av et liv preget av rus og kriminalitet, mener han motivasjon er avgjørende.
-Vi må finne ut hva som skal til for å tilbakeføre motivasjonen til folk. Motivasjon er en livslyst, glede, ønske om å nå et mål. Motivasjon er en indre drivkraft, sier Dahl.
Sentrale virkemidler for å holde motivasjonen ved like mener han er:
Dahl bruker ikke ord som bedringsprosess eller recovery. For oss tilhørerne er det vi hører identisk med det som kalles en recoveryhistorie.
Vendepunktet for ham var da en pastor med ansvar for de innsatte i fengselet ba ham komme seg ut av fengselet for å bidra med sin kompetanse og erfaring til andre som levde med rus og kriminalitet. Denne oppfordringen virket motiverende på Dahl.
-Det ga mening og et bilde av en ny identitet, sier han.
Kortsiktige, realistiske mål var viktige for ham på dette tidspunktet. Dahl startet også på teologistudiet mens han sonet i fengslet. Etter hvert fikk han milde soningsforhold, og ble overført til annen soningsinstitusjon, Hassel fengsel.
-Her ble jeg sett, hørt og behandlet som et menneske, forklarer Dahl.
Han berømmer betjentene, som han gir mye av æren for at han kom ut av livet i kriminalitet.
-De brydde seg om meg, spurte hvordan jeg hadde det, og viktigst, de så meg, sier han.
Han hadde ikke kontakt med noen, utenom sitt kriminelle nettverk. Betjentenes tillit gjorde at han ringte til sin familie og tok kontakt med det nettverket han hadde før han startet sin kriminelle løpebane.
-Jeg fikk tillit. Det at de trodde på meg er sentralt. Det ga meg motivasjon til å vise dem at «dette skal jeg klare», sier han.
En overgangsinstitusjon etter løslatelse, kalt FRI, var også viktig.
Her fikk beboerne tilgang til døgnkontinuerlig kontakt, noe Dahl beskriver som avgjørende og nytt sammenlignet med andre løslatelser.
-Personalet var der alltid, klar til å gi tilbakemeldinger og til å bidra til å holde motivasjonen oppe. Medisin er nok greit noen ganger ved psykiske problemer, men menneskelige ressurser er det viktigste, selv om det er dyrere, mener Dahl.
Jobben som prosjektansvarlig og medlemskoordinator i Kirkens Bymisjon var viktig på veien mot et liv uten rus og kriminalitet.
-At noen turte å ansette meg ble min redning, fastslår han.
De personene som betydde mest for ham i hans prosess mot et liv utenfor murene var de med erfaringskompetanse, i tillegg til en fagperson som han hadde ukentlige samtaler med.
Å få en ny rolle og identitet var sentralt for Dahls «recoveryreise». Han sa fra seg uføretrygd. En parkeringsbot er hans eneste lovovertredelse fra han ble løslatt i 2007.
-Det å være nyttig for andre tok over, og jeg ble selvgående, forklarer han.
Fra å ha et liv som gjorde ham kvalifisert til 42 helsider i Dagbladet på 80-tallet, var han nå til hjelp for andre. Dahl avslutter sin recoveryfortelling med å erklære følgende, inspirert av Alf Prøysen:
-Arka blir aldri blanke, men en må prøve å leve med de arka en har.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
