Ny SINTEF-rapport viser at mange kommuner ikke har tilstrekkelige tilbud til folk som skrives ut fra døgninstitusjoner innen psykisk helsevern og rusbehandling.
-I tilegg til bolig, som klart er den hyppigste rapporterte mangelen, er det særlig mange som mangler arbeids- og aktivitetstiltak, hjemmetjenester og støttekontakttilbud, sier SINTEF-forsker Solveig Osborg Ose til napha.no.
Sammen med forskerkollega Ivar Pettersen fra NTNU har Ose samlet inn informasjon om 2358 pasienter som har vært innlagt for døgnbehandling i psykisk helsevern.
Rapporten viser at 40 prosent av pasientene hadde behov for et kommunalt boligtilbud når de ble skrevet ut, hvorav 22 prosent med behov for døgnbemannet bolig. Blant de med slike behov hadde kun 40 prosent et tilbud på plass i kommunene etter utskriving.
-For resten er ikke et slikt tilbud etablert, og årsaken er i stor grad kapasitetsproblemer i kommunene, står det i rapporten.
Samtidig er det ifølge rapporten relativt mange pasienter som har behov for, men som selv ikke ønsker et kommunalt boligtilbud. Dette gjelder også i forhold til en del andre kommunale tjenester.
-Da er det veldig vanskelig for kommunene å komme i posisjon til å hjelpe, så årsakene til at det er slik må utforskes videre. Å gå lenge uten å få tjenester man har behov for, ender ofte opp med en akuttinnleggelse eller en tvangsinnleggelse, sier Ose til napha.no.
I rapporten pekes det på at de som kan motivere pasientene til å ta i mot hjelp er både spesialisthelsetjenestene, fastlegene og de kommunale tjenestene.
-Hvordan tenker du at de best kan motiveres?
-Jeg mener at dette er noe som det ikke finnes nok kunnskap om i dag. Kanskje handler dette om metodeutvikling i kommunale tjenester, men det kan også være strukturer og riggingen av dagens tjenester som må endres for å tilpasses målgruppen bedre. Hvem er målgruppen for det kommunale psykiske helsearbeidet for eksempel? Prioriteringer er en stor og viktig diskusjon. Skal kommunene prioritere de med begynnende psykiske problemer for å hindre at de utvikler alvorlige lidelser, eller skal de prioritere de sykeste, svarer Ose.
Hun trekker frem flere mulige årsaker til at folk ikke vil motta hjelp.
-For en del av dem som ikke ønsker hjelp fra kommunene, handler det om opplevd manglende anonymitet. For andre handler det om dårlige erfaringer fra tidligere. En del opplever at tjenestene ikke passer for dem, mens i andre tilfeller har ikke pasienten innsikt nok i egen sykdom til å se at han eller hun trenger hjelp. Det kan også handle om at de har en annen innsikt enn det for eksempel behandlerne har. Vi vet heller ikke hvor gode spesialisthelsetjenesten er til å motivere pasienten til å ta i mot hjelp fra kommunen når de skrives ut, sier hun.
SINTEF har gjennomført datainnsamlingen og analysene som to separate undersøkelser, og presentert disse i to rapporter. Les rapportene her:
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
