Dårlig impulskontroll og mobbing på nett blant unge kan forebygges, sier Jens Nærbø, fra Universitet i Agder, som også har forsket på konfliktrådets rolle i slike saker.
- Det begynte med at jeg leste en sak i avisa i 2007, der temaet var en negativ e-postutveksling mellom unge jenter. Det slo meg at nettbruk vil få stor betydning på psykisk helsefeltet fremover, sier Jens Nærbøe, førstelektor ved Institutt for psykososial helse ved Universitetet i Agder.
Denne uken lanserte NAPHA en egen nettside om forskning fra forskningsmiljøet Nærbø tilhører. Se Universitetet i Agder på Psykiskhelsarbeid.no
Jens Nærbøe har i flere år undersøkt ungdommers nettopplevelser i sin forskning.
Psykisk helse og nettbruk henger sammen. Hvordan klare å manøvrere seg frem i nettlandskapet uten å havne i fella?
Nærbøe ble interessert i å se nærmere på hvordan nettbruk påvirker vår psykiske helse.
-Jeg er opptatt av hvordan man kan utvikle sosial kompetanse som beskytter mot mindre hensiktsmessig atferd, sier Nærbø.
I 2008 gikk han i gang med et forskningsprosjekt, der han intervjuet 30 jenter om mobbing og trakassering på internett.
Ut fra dette har han publisert flere artikler, både forankret i psykisk helsearbeid og spesialpedagogikk. Nærbøe er selv spesialpedagog.
En del av jentene i utvalget hadde vært i konfliktrådet, og møtene der hadde ført til at mange av de som hadde vært utøvende part i en mobbesak hadde endret seg. Nærbøe ble fascinert av konfliktrådets rolle i slike saker.
-Jeg er interessert i hva som skjer på selve møtet. Hvilken effekt har det, hva sier de ulike partene, barna og foreldrene deres?
En del forskere har vært negative til å putte slike saker inn i konfliktrådet. Mine funn tyder derimot på at det kan føre til mye positivt, sier Nærbøe.
Kunnskapen han nå bidrar med har ført til et samarbeid med konfliktrådet. Tema: Prosessene i konfliktsaker og meklingsmøter som springer ut fra konflikter på sosiale medier på nett.
Instagram og Snapchat har overtatt mye av Facebooks rolle blant de unge. Nærbøe mener sosiale medier kan virke både negativt og positivt.
-Det er bra om kommunikasjonen er positiv, og ikke spiser opp den naturlige kontakten vi har med hverandre.
Samtidig er nettet en arena uten sosial kontroll, med aksept for handlinger som ligger langt på utsiden av det som er fornuftig. Og de som ikke har impulskontroll er ekstra utsatt på disse mediene, konstaterer Nærbøe.
Han er også redd for at unge som er mye foran skjem får et skjevt bilde av livet.
-Sitter du mye på Instagram, tror du til slutt at det normale er all denne vellykketheten. Det kan bli en grell kontrast, om ditt eget liv ikke oppleves slik, og kan bidra til å utvikle psykiske plager, sier forskeren.
Et tankekors er også alt du kan finne der.
-Det ligger for eksempel detaljerte videoer om hvordan du kan skade deg selv på Instagram. Flere av disse har mange følgere. Dette gir grunn til bekymring, sier Nærbøe.
Han konstaterer at tiden vi lever i er ikke reversibel. Nettbruken er kommet for å bli, og det er viktig å trene opp de unge, slik at klarer å manøvrere seg frem i nettjungelen på en god måte.
-Vi må prøve å skape stødige ungdommer som er bevisste på hvordan de handler på sosiale medier. Noe av det viktigste er å lære dem å styre impulser. De aller fleste vil komme opp i noe provoserende når de er på nett, og da gjelder det å ha et klart forhold til hvordan det skal håndteres, sier Nærbøe, som er opptatt av at de unges evne til moralsk resonnering bør trenes opp.
-De skal kunne vite hva som er rett og galt og ha gode sosiale ferdigheter. Enkelte skoler underviser i god nettbruk. Det ser ut til å ha god effekt og er å anbefale, sier Nærbøe.
Han tror godt holdningsskapende arbeid kan forebygge mye:
- Mange sliter med at de ikke vet hvordan de skal agere på nett, og det er trist at dette fører til både psykiske lidelser og selvmord. Vi må gjøre en innsats for å hjelpe disse.
KILDE: Jens Nærbøe
KILDE: Jens Nærbøe
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
