-Når man jobber med menn som ruser seg og har psykiske problemer kan det være verdt å spørre om forholdet til far, og også å undersøke hvordan de ser sin status i forhold til andre menn, mener forsker Stian Biong.
-Kjønnsforskning har tradisjonelt vært kvinneforskning. Men når man ser på hvem som tar flest selvmord og ruser seg mest, så er det i et folkehelseperspektiv viktig å holde et stort fokus også på menn, sier Biong.
På en rus- og helsekonferanse i Trondheim 20. november holdt han foredrag om betydningen av å se hvilken helhet den man skal hjelpe med rus- og psykisk helseproblemer er en del av.
-Jeg vil at vi skal jobbe mer med håp i helsetjenestene, var et viktig budskap fra forskeren, som til daglig jobber ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold.
Gjennom hans egen doktorgradsforskning intervjuet han menn med både psykisk helse- og rusproblemer. Der så han at rusingen var mer enn biologi.
-Målrettetheten i rusing og selvmordsforsøk var knyttet til vanskelige følelser, der målet var en omfordeling av følelser. I mange tilfeller viste det seg å handle om et vanskelig forhold til sin egen far, sier Biong.
Han understreker at personen som ruser seg og som du skal hjelpe alltid er noe mer enn det du ser.
-Det gjelder å få tak i hvilket menneske det er du står ovenfor. Hvilke relasjoner er viktig for personen, hva er viktig for vedkommende, eksemplifiserer Biong.
Menn med migrasjonserfaring er en annen gruppe han mener psykisk helsearbeidere bør ha fokus på.
-Jeg oppdaget underveis i arbeidet med doktorgraden min at det er mange overdosedødsfall blant menn med migrasjonserfaring. Det å komme til Norge som asylsøker gjør at du ikke lenger har en strukturell posisjon. Kanskje har man tidligere hatt tilgang til anerkjente sosiale roller, som nå er helt borte, påpeker han.
Nettopp derfor mener han det er viktig for psykisk helsearbeidere å jobbe med det å kunne få en sosial rolle.
-Det kan være alt fra en meningsfull aktivitet, en jobb, til et verv som fotballtrener eller noe annet som gir mening, sier Biong.
En mann som utøver uavhengighet, rasjonalitet, konkurranse og kontroll er eksempel på en mann i det norske samfunnet som rager høyt i det «maskuline hierarkiet», ifølge Biong.
-Under der har du mange i et slags midtsjikt. Nederst har du blant annet de som ruser seg og har psykiske problemer. Løsningen for dem kan noen ganger bli å søke status og posisjon i et miljø på siden av samfunnet, som kriminelle miljøer. Det kan være verdt å spørre disse mennene om hvordan de ser på seg selv i forhold til andre menn, og om det vi forstår som risikoadferd handler om den enkeltes forsøk på å posisjonere seg i et alternativt maskulint system. Det kan være en åpning inn, som kan gjøre at de føler seg forstått og der du som helsearbeider kan komme i posisjon til å skape håp og bevegelse fremover for personen, mener Biong.
Å skille mellom person og atferd er ifølge Biong viktig for å kunne bygge håp. Bare det å tenne en gnist av håp mener han kan gjøre at den enkelte selv klarer å komme seg ut av en vanskelig situasjon.
-Jeg hørte en gang om en som ble dømt til mange år i fengsel, der dommeren sa noe som ga ham håp. Poenget var at dommeren sa noe som viste at han så på personen som noe mer enn atferden hans. Dette motiverte vedkommende til selv å klare å komme seg ut av rusproblemene sine, forteller Stian Biong.
Blant andre foredragsholdere på Rus- og helsekonferansen 20. november var Betty Stjernen og Jon Dahl, som tidligere er intervjuet på napha.no. Les deres historier:
Les også tidligere artikler med Stian Biong på napha.no:
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
