-Har du 20 prosent jobb så kan du snakke om jobben din. Har du ingen jobb så har du ingenting å snakke om, sier psykologspesialist på Fosen i Sør-Trøndelag, John Arne Lein.
Napha.no er på nasjonal psykologsamling i Trondheim, og spør tre psykologer om hvor langt fremme i bevisstheten de har det å hjelpe pasienter med å komme seg ut i arbeidslivet.
-Det står ikke fremst i hodet når jeg møter en bruker. Det er det psykiske symptomer og behandling som gjør. Det er vel den klassiske psykolog-fellen, innrømmer kommunepsykolog i Klepp kommune i Rogaland, Monica Vaaland Kvål.
Sammen med John Arne Lein, Maria Larsson og 30-40 andre kommunepsykologer har hun nettopp blitt spurt om hun visste at Oppfølgingsplan for arbeid og psykisk helse 2013-2016 understreker at arbeid som en del av behandlingen bør være et fokusområde for psykologer.
Bare to i salen rakte opp hånda.
-Det er kanskje ikke så mange som vet at ett av målene med å ansette psykologer i kommunene er å bidra til å øke inkluderingen i arbeidslivet, sier NAPHA-rådgiver Siri Bjaarstad, som leder en diskusjon om hvordan psykologer kan jobbe på denne fronten.
-Det er jo en tankevekker, mener John Arne Lein, som samtidig presiserer at han tror de fleste psykologer og andre innen psykisk helsefeltet nå kjenner viktigheten av jobb for folks psykiske helse.
-Jeg har selv gått gjennom en bevisstgjøring. Den har sitt utspring i tallenes klare tale. Forskningen viser at jo lenger fravær du har fra arbeidslivet, jo mindre sannsynlig er det at du kommer tilbake, sier Lein.
Tidligere tenkte han at det var viktig å stabilisere økonomien til folk med psykiske lidelser gjennom å hjelpe dem til å få offentlige ytelser.
- Det er viktig å være nyansert og ikke tenke at alle skal ut i jobb, men en veldig stor gruppe ønsker seg dette. Jeg har sett at vi kan ha stengt veier for folk i forsøket på å hjelpe dem, reflekterer han.
Lein mener det hviler et tungt ansvar på både psykologer og andre faggrupper knyttet til dette.
-Hvis du som psykolog bidrar gjennom spesialisterklæringer til å stoppe fremtidige muligheter for en pasient, så er jo det ganske alvorlig. Er man for lenge utenfor arbeidslivet så har man et forklaringsproblem i forhold til «hull i CV-en», sier Lein, som mener gradert sykmelding er en fin ordning som gjør at folk beholder kontakten med arbeidslivet.
Han har en del av stillingen sin i lavterskeltilbudet Rask psykisk helsehjelp. De jobber opp mot næringslivet.
-Vi har blant annet vært i noe som kalles næringsforum, med bedrifter, der vi forteller at det finnes et tilbud som kan forebygge sykmelding. Vi har også vært på bedriftsbesøk. Jeg tenker at lavterskeltilbud kan ha en viktig rolle i å forhindre at folk blir sykmeldt, mener Lein.
En som definitivt har jobb høyt på agendaen er psykolog Maria Larsson i bydel Grünerløkka i Oslo. Hun jobber halv tid i NAV Grünerløkkas ungdomsteam for de mellom 18 og 24 år. Den andre halvdelen bruker hun i barneverntjenestens ungdomsteam.
-Veldig mange av ungdommene jeg treffer kommer seg i jobb eller annen aktivitet, og ønsker det. De vil være mest mulig normale og selvforsørgende. Jeg kjenner ikke igjen at det å «NAVe» er populært blant dem, sier Larsson.
Hun må noen ganger nesten holde litt igjen.
-Noen er veldig ivrige, og trenger hjelp til å sette grenser, sier Larsson.
Hun ser at det er viktig å kjenne tilhørighet, noe man får gjennom en jobb. For mange er det riktig med parallell behandling og jobb slik som i Individuell jobbstøtte, mener hun.
-Har man angst så er det et spørsmål hva man skal utsettes for og ikke av arbeidsoppgaver. Men hvis man ikke er ute på den arenaen der livet foregår så er det vanskelig å få gjort noe med de psykiske problemene også, sier hun.
Samtidig understreker hun at det er nødvendig å bruke noe tid først på å kartlegge brukerens ressurser og interesser.
-For noen er det fint med enkle og spesifikke arbeidsoppgaver, mens det for andre kan være aktuelt med større utfordringer. I begge tilfeller spiller psykologer og andre fagfolk en viktig rolle i å legge til rette i samarbeid med arbeidstaker og arbeidsgiver, for eksempel for de som har angstproblematikk, traumerelaterte vansker eller konsentrasjonsvansker, mener hun.
Monica Vaaland Kvål startet i jobben som kommunepsykolog i Klepp i august, og jobber primært mot unge voksne og voksne. Hennes ambisjon er å bringe jobb på banen i enhver samtale med brukerne.
-Jeg har brukt tid på å sette meg inn i regelverket til NAV, fordi jeg ser at det gir store utslag om man havner i feil kø der. Min bit ellers blir å opprette kontakt med teamet i NAV som jobber med å hjelpe folk ut i arbeid. Så samkjører vi tiltakene, der jeg jobber med stressmestring, avslapningsteknikker, mestringstro, arbeidshåp og de tingene jeg kan, sier Vaaland Kvål.
Hun presiserer at forskning viser at det å kombinere jobb og behandling samtidig for mennesker med psykiske lidelser har god effekt.
Les også:
LEDET DISKUSJON: Siri Bjaarstad, faglig rådgiver i NAPHA.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
