Mens bostedsløse i Trondheim får gå på visning i ordinære bomiljøer, er det andre steder vanskeligere å finne egnede boliger, viser fersk Housing First-evaluering.
-Trondheim har fått til et godt samarbeid med boligkontoret, og har flere leiligheter
tilgjengelig i ordinære bomiljøer. Det gir deltakerne i Housing First mulighet til å gå på
visning og velge mellom flere alternativer. Også går det raskt, det er ikke ventetid, forteller FAFO-forsker Mette Snertingdal til napha.no.
I tolv norske pilotkommuner har hun studert et tilbud rettet mot bostedsløse med psykiske helseproblemer og rusproblemer, kalt Housing First. Filosofien bak Housing First at denne målgruppen skal slippe å være ferdigbehandlet og rusfrie før de kan få seg egen bolig. Modellen stammer fra New York.
-Det er helt klare forskjeller mellom Norge og opphavsstedet New York. Der drives Housing First av en interesseorganisasjon, som kan hente inn og hjelpe ukjente folk omtrent rett fra gata. I Norge er det mer byråkrati, og vi har et godt utbygget velferdstilbud som gjør at man kjenner de fleste aktuelle brukerne fra før, sier Snertingdal.
Dette fører til at man i Norge ofte vurderer aktuelle brukere inn i Housing First uten at de selv vet om det.
-Om Housing First skal implementeres fast i norske kommuner må det nok baseres på at folk søker, slik at rettssikkerheten deres ivaretas og de kan klage på vedtak. Når de ikke vet at de vurderes som deltakere kan de heller ikke klage dersom de ikke får komme inn i tiltaket, påpeker hun.
Snertingdal har intervjuet lederne for de tolv norske Housing First-prosjektene.
-På den ene siden er det utrolig mye entusiasme og optimisme, mange er nesten litt frelst på denne metodikken i kommunene. Samtidig er det mye uavklart rundt hvordan dette best implementeres i en norsk kontektst, hvor mange egnede boliger man har tilgjengelig, og det krever også omdisponering av tid og ressurser innad i kommunene for å få dette
til, mener forskeren.
Ett av målene med Housing First er å få til en god bedringsprosess hos brukerne, det som kalles recovery.
-Men det er en utfordring at de ulike prosjektene tolker recovery ulikt. Det er uklart i mange tilfeller om det er den enkeltes opplevelse av økt livskvalitet som skal måles og etterstrebes, eller klinisk målte endringsresultater, forklarer hun.
Tradisjonelt har Housing First blitt tilbudt de litt eldre brukerne, som bruker rusmidler men som er rolige og ikke lager mye bråk i nabolaget.
-I Moss ønsker man å satse også på de yngre brukerne. Det blir interessant å se om dette går fint, sier hun.
Et annet mål er å skape en stabil bosituasjon for deltakerne i Housing First, og at man blir integrert i det bomiljøet man får bolig i.
-Man kan også se for seg at en eldre bruker kanskje ikke lager så mye bråk, men samtidig heller ikke blir integrert i bomiljøet og kan oppleve ensomhet. Housing Firsts fremtid i Norge avhenger nok i stor grad av hvilke resulater man oppnår for deltakerne, sier Snertingdal.
Rapporten hun har laget er kun en første delrapport.
-Vi er nå i gang med neste delrapport, der vi ser nærmere på nettopp resultatene for brukerne, forteller hun.
FAFO-forsker Mette Snertingdal.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
