Romeriksprosjektet i støpeskjeen
- Vi har valgt å bruke lang tid på oppstarten, sa prosjektleder Sigrun Heskestad på kongressen Psykisk Helse 2011 i dag.
Hun snakket om et nylig opprettet samhandlingsprosjekt på Romerike, som omfatter cirka 140.000 innbyggere, to DPS-områder og sju kommuner.
- Det skal mye til å få alle til å være klare samtidig. Ennå går vi ikke helt i takt, og sånn er det i et så omfattende prosjekt, men vi må prøve å få alle så godt som mulig med.
Noen av kommunene i området sa nei til å være med i prosjektet.
Heskestad er blitt fortalt at dette kan skyldes mistro fra kommuner til helseforetakets samarbeidsvilje og at et prosjekt ikke ville gi bedring.
- I så tilfelle sier dette noe om samarbeidsklima. Etter at prosjektet er kommet i gang har derimot flere kommuner ønsket å bli med i prosjektet, sier prosjektlederen.
Romeriksprosjektet skal tilby et helhetlig og sammenhengende behandlings- og oppfølgingstilbud til mennesker med alvorlig psykisk lidelse alene eller i kombinasjon med ruslidelse.
- Helhetlig- og sammenhengende tilbud kan føles som en klisje, sier Heskestad.
Hun håper de i løpet av prosjektet kan finne ut mer om hva det egentlig betyr.
Prosjektarbeidet startet med en kartlegging av brukergrupper, og en besøksrunde til alle enheter.
- Besøksrunden avdekket en sterk vilje til å bedre samarbeidet, sa Heskestad.
Det kom også fram at det er store kulturforskjeller mellom Øvre og Nedre Romerike når det gjelder samarbeidsarenaer, og at det er ulike tradisjoner for oppsøkende arbeid.
Besøksrunden viste en vilje til å dokumentere det de gjør og kunnskap om det de skal gjøre.
- Det er også en vilje til å jobbe sammen, også oppsøkende, i oppfølging av enkeltpasienter, sier Heskestad.
Romeriksprosjektet vil ta utgangspunkt i eksisterende tjenester, ikke bygge opp nye enheter, team eller avdelinger.
- Vi vil innføre forpliktende samarbeidsformer og møteplasser, sa Heskestad.
Det skal opprettes faste, koordinerende samhandlingsmøter hver uke i hver kommune. Det skal tilbys nettverksmøter og stimuleres til helsefremmende tiltak i lokalsamfunnet.
- Vi skal arbeide tettere sammen og i miljøet til brukerne, sa prosjektleder Sigrun Heskestad.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
