At rus og psykisk helse skulle være samlet i én tjeneste, og at prosjektet Rask psykisk helsehjelp ble en naturlig del av denne tjenesten, var en selvfølge i Orkdal kommune i Sør-Trøndelag.
-Samhandling står sterkt hos oss vet du, smiler nestleder for psykisk helse og rusarbeid i Orkdal, Siv Ekrem.
Hun er på samling i Lørenskog for kommuner som deltar i prosjektet Rask psykisk helsehjelp, og forteller om erfaringer fra tre år med dette lavterskeltilbudet i Orkdal.
-Gjennom nesten 20 år har befolkningen på 12 000 mennesker i Orkdal hatt én tydelig adresse for psykiske helseplager. I 2011 innlemmet vi rus, og i 2012 RPH. Jeg mener at vi sammen gir et bedre tilbud enn om disse tjenestene var oppsplittet, sier Ekrem.
Rask psykisk helsehjelps sentrale arbeidsmåte er kognitiv terapi.
-Vi utdannet fire av de som var faste ansatte fra før i kognitiv terapi, samtidig som vi brukte prosjektmidlene til å lyse ut to stillinger som miljøterapeut som forpliktet seg til å ta utdanning i kognitiv terapi, sier Ekrem.
Alle i prosjektet har også en del av stillingen sin utenfor RPH.
-Hadde vi bygget opp dette som en egen tjeneste hadde det rammet befolkningen mye mer om det ble nedlagt. Nå klarer vi å bevare kompetansen i kognitiv tilnærming uansett, og ansatte kan følge opp brukere som har brukt opp de 15 timene man kan få gjennom RPH. 15 timer er nokså stramt når folk er i en krise. Slik sikres trygghet og kontinuitet for brukerne, sier Ekrem.
Les også på napha.no:
God effekt av Rask psykisk helsehjelp
Viderefører Rask psykisk helsehjelp ett år
Rus- og psykisk helsetjenesten tar i mot de som ber om hjelp i ett felles inntak, for så å fordele.
-Av 276 nye henvendelser i fjor gikk omtrent en tredel til RPH, forteller hun.
Allerede før kommunen søkte om midler til å starte opp Rask psykisk helsehjelp hadde de et mål om at alle skal få hjelp innen fjorten dager, eller i løpet av samme dag dersom brukeren selv mener at det er nødvendig.
-Rask psykisk helsehjelp-konseptet passet godt for oss fordi vi hadde lavterskeltanken innen fra før, mener Ekrem.
Når stadig flere rus- og psykisk helsetjenester slås sammen for tiden, så kan dette i noen tilfeller by på utfordringer og «kulturkollisjoner». Ekrem ser flere fordeler enn ulemper.
-Jeg er ikke tvil om at de rusavhengige har fått et mye mer stabilt tilbud. Vi er 18 til sammen i rus- og psykisk helsetjenesten, så det er alltid folk på arbeid. Før var det to ruskonsulenter på NAV. Om de var borte var det ikke noe tilbud, sier hun.
Hun mener også at kvaliteten på tilbudet blir bedre av at tjenesten er lagt inn i en større avdeling.
-Om noen søker bistand for rus, så tenker vi på hele tilbudet vårt, som kognitiv behandling, friluftsgruppe, kulturtilbud, dagsenter og annet. Vi tar med hele sortimentet, ikke bare tradisjonell rusbehandling. Tilbudet blir mye mer variert og robust når vi utnytter summen av spesialkunnskapen vi har, sier Ekrem.
En faktor hun mener bidrar positivt til rus- og psykisk helsetilbudet er kommunestørrelsen.
-Vi er en stor nok kommune til at vi har tilgang på gode fagfolk, og liten nok til at vi lar oss berøre av henvendelsene vi får, sier Ekrem.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
