-I 1978 ble den første sykepleieren ansatt i en norsk kommune for å jobbe med  psykisk helsearbeid. Rapporten befester den viktige posisjonen og kompetansen denne yrkesgruppen har opparbeidet seg på dette området, sier Kurt Lyngved.

Han er leder i Norsk Sykepleierforbunds faggruppe for sykepleiere innen psykisk helse og rus (SPoR).

Brukerens behov øverst

Hele 1240 sykepleiere har svart på tilsendte spørsmål om sin arbeidshverdag i rapporten «Sykepleie i kommunalt psykisk helse- og rusarbeid». I tillegg er det gjort kvalitative intervjuer med 56 sykepleiere.

Blant de mest positive funnene trekker Lyngved frem det at så mye som 82 prosent av sykepleierne jobber direkte klinisk med hyppig kontakt med brukerne, og vektlegger hverdags- og livsmestring som hovedprioritet.

-Funnene viser i praksis det fleksible og helhetlige som ligger i sykepleiernes grunnutdanning. Man setter det som er viktigst for brukeren øverst, og yter hjelp enten det er ved oppvasken, på en tur eller i en støttesamtale. Det gleder meg veldig, sier Lyngved.

Benytter lite «levd erfaring»

Over 70 prosent av de spurte har ulike typer videreutdanning, halvparten innen psykisk helse og rus. 85 prosent har mer enn fem års klinisk erfaring, noe som understreker den høye kompetansen hos deltakerne i studien. Samtidig ser Lyngved forbedringspotensial.

-Sykepleierne har en utfordring i å trekke inn folk med egne erfaringer fra psykiske eller rusrelaterte helseproblemer både i det kliniske arbeidet og i utformingen av tjenestene, poengterer han.

Får brynet seg

Støttesamtaler, motivasjonsarbeid, relasjonsbygging, veiledning og konsultasjon er de terapeutiske arbeidsmåtene de bruker mest. Minst brukt er psykoterapi, familie- og nettverksterapi samt kriseintervensjon.

70 prosent av brukerne i studien har en diagnostisert psykisk lidelse. 32 prosent har rusproblemer alene, mens 44 prosent har en kombinasjon av rus- og psykiske vansker. Sykepleierne får bruk for hele spekteret av sin kompetanse, også det som går på somatiske eller fysiske helseplager som disse brukergruppene ofte har i tillegg til psykiske og rusrelaterte problemer.

Gjør faget tydelig

Kurt Lyngved mener funnene gjør sykepleierfaget tydeligere.

-Det er lett for meg som sykepleier å kjenne meg igjen i rapporten. Breddekunnskapen og helhetsperspektivet til sykepleierne gjenspeiler seg veldig klart. Det er fint med tanke på de mange yrkesgruppene som jobber sammen i kommunene, at det enkelte fags særpreg kommer frem i samarbeidet, mener Lyngved.

Jo høyere utdanning - jo nærmere brukerne

Studien er gjort av professorene Bengt Karlsson og Suzie Hesook Kim ved Senter for psykisk helse og rus ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Karlsson trekker frem som noe av det mest positive at de som jobber direkte klinisk med brukerne er de med høyest utdanning.

-Jo høyere utdanning de har, jo tettere er de på brukerne. Det er både oppmuntrende og overraskende. Også det at de har så hyppig kontakt med brukerne som 1-3 ganger i uka per person er oppløftende, mener Karlsson.

Han peker også på det at sykepleierne har en slags koordinatorrolle:

-De bruker mye tid på å lette brukerens kontakt med særlig NAV og spesialisthelsetjenesten, noe som det er et stort behov for. Parolen er at jo mindre kommunen er, jo enklere er det å samarbeide med andre tjenester, sier han.

Bekymret for forebygging

Flertallet av sykepleierne jobber både med psykisk helse og rus. De melder om utfordringer med å gi et godt tilbud lokalt til de med store og sammensatte problemer.

-Sykepleierne fremholder at den somatiske kompetansen er viktig. Brukegruppen har mange utfordringer knyttet til dette, alt fra å stelle sår til andre helseutfordringer, sier han.

Det at så store ressurser brukes på personer med omfattende tjenestebehov mener han gir grunn til bekymring i forhold til om det er rom for å drive forebyggende psykisk helsearbeid - uten at rapporten går inn på dette.

Recovery-problem

Cirka 20 prosent av pasientgruppa er over 65 år.

-Det er overraskende og veldig positivt, sett opp mot tidligere studier, mener Karlsson.

En stor del av sykepleierne rapporterer at de jobber recoveryorientert.

-Samtidig sier de at de i mindre grad involverer brukere i utforming og evaluering av egne planer og mål for endringsarbeidet. Da blir det problematisk å si at man jobber recoveryorientert, så her er det et klart forbedringspotensial, fremholder han.